tirsdag 16. november 2010

...noen fakkeltogskritt videre i riktig retning...

Lørdag 13.11.10, kl 17:30: hustrig nok i Trondheim, selv om det ikke er kuldegrader. NOAH har demo'er "over hele landet" & dermed også i Trondheim! Jeg teller mellom 250 & 300 ildsjeler, men når Adresseavisen slår til med 100 flere, er det selvsagt jeg som ikke kan telle! Adressa opererer aldri med én sjel for mye ved slike anledninger! Trægt igangsatt (trøndere), klarer arrangementet å fullføre på 1 time til sammen, inklusive 4 appeller & en fakkeltogtur gjennom de sentrale gatene. Heldigvis får en representant for Dyrs Frihet holde hovedappellen: det er jo dem & Dyrebeskyttelsen som står for de siste avsløringene! Etter fakkeltogtrimmen: gode ord fra SV, MDG & RU! SVs Snorre Valen slår fast: "Når UFFA (se bildet) & Venstre (som stilte med parolen "Dyr har egenverdi") er enige, veit vi at vi har rett!" Men han & partiet hans har fortsatt en jobb å gjøre i forhold til sine regjeringssamarbeidpartnere, slik at vi får en slutt på pelsfarmene konsentrasjonleirene for rev & mink en gang for alle!

fredag 12. november 2010

Talltriksing!

Tirsdag 9.11.10 kunne Adresseavisen melde at Norsk Rødliste 2010 er blitt offentliggjort. Overskrift: "Opptur for rovfulger, nedtur for sjøfugler" & det siste er alvorlig nok, men det er noe annet jeg skal fokusere på her: "Alle de store rovdyrene er fortsatt på Rødlista, og i samme kategori som i 2006. For gaupe og bjørn har ekspertene tatt hensyn til at det er utveksling med mer tallrike svenske bestander. Den norske bestanden av bjørn er vurdert som sterkt truet, og gaupe som sårbar. Dersom man bare la de norske bestandstallene til grunn, skulle bjørnen ha vært kritisk truet og gaupa som sterkt truet." (Gamle Gaupes understrekning) Hele dette avsnittet forteller om en skandale: ekspertene som har laget Rødlista overser her den norske statens forpliktelse til på egen hånd å opprettholde levedyktige rovdyrbestander ("de 4 store").

Bjørnen kommer verst ut i dette, men leserne skjønner sikkert at Gamle Gaupe fokuserer på sine artsfrender. & at han går grundigere inn på tilløpene til utryddelse av disse på norsk jord. & at han derfor tyr til en blogg skrevet av et mer fremtredende medlem av Fellesaksjonen For Ulv (FFU) enn ham selv, Stein A. Valkoinen, som 3.12.08 skrev "standardverket" om akkurat dette. Dere kan lese selv, likevel presenterer jeg det sentrale avsnittet for denne anledningen: "Eli Rueness, forsker ved Biologisk institutt ved universitet i Oslo, sier vi har tre forskjelige ulike genetiske variasjoner i Norge (http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1851438). En i Nord_Norge, en i Midt-Norge og en i Sør-Norge. Eli Rueness mener den genetiske variasjonen er veldig lav hos gaupe i Skandinavia. Derfor er det uhyre viktig og bevare alle tre gruppene. Mest truet er den Sørlige variasjonen. Situasjonen for den sørlige variasjonen blir ikke bedre av at den faktisk er mest utsatt for ulovelig jakt(se rapport fra Møte hos fylkesmannen i Østfold 08.04.08). I følge Morten Kjærstad i DN finnes det ca 300 gauper i Norge etter siste jaktår. Dette er alt for lite til å kunne ta vare på den genetiske variasjonen." Som dere ser: dette er stikk i strid med hva "Rødlistekspertene" kommer fram til 2 år seinere!

I've made my point. Jeg kunne deretter dynge dere ned med raseriframkallende nyheter om hvordan gaupa utryddes "i det daglige", Adresseavisen renner over av dem. Vil i stedet vise til Naturvernforbundets kraftige advarsel mot disse tilstandene 31.1. dette året! De oppmerksomme leserne slår fast: dette er også stikk i strid med hva "Rødlisteskpertene" har kommet fram til! & de skjønner at jeg, Gamle Gaupe, er fly forbanna!

mandag 1. november 2010

Når selv Al Arabiya blir gjort til en trussel mot Vesten...

Søndag 31.10.10 kunne NRK Text-TV melde: "Vil forby Al Jazeera i Danmark / Dansk Folkeparti vil forby arabiske fjernsynskanaler som Al Jazeera og Al Arabiya. / Partiet mener disse kanalene fremmer hat mot Danmark og Vesten bland danske muslimer. / Partiet har tidligere foreslått å forby parabolantenner i innvandrerområder, men dette ble avvist av regjeringspartiene. / Radio- og fjernsynsnemda kan gripe inn overfor medier som formidler hat, og Dansk Folkeparti vil nå be nemda vurdere de arabiske tv-kanalene."

Har
Dansk Folkepartis Pia Kjersgaard muligens dummet seg ut en smule? Ved først å foreslå forbud mot parabolantenner i muslimsk bebodde strøk, for deretter å kreve forbud mot kanalene Al Arabiya & Al Jazeera i steden? Som bestilt, selv fra regjeringskolleger: "Her går hun for langt! Pressefriheten må opprettholdes!" Men som like bestilt kommer, i følge Politiken , Ekstra Bladet med eksperter som kanskje sier det Kjærsgaard egentlig ønsker å si: »Der er kanaler, der er drevet af folk tæt på politiske organisationer, som også har en militær side«, siger Jakob Skovgaard-Petersen, professor i arabiske medier på Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet.


»Det er blandt andet al-Manar, som er drevet af Hizbollah og al-Aqsa TV med tilknytning til Hamas. Begge bliver anvendt til propaganda mod Israel«, siger Jakob Skovgaard-Petersen." Men glemmer å nevne: Hizbollah deltar i demokratiske valg i Libanon & sitter i dag i samlingsregjeringen. Hamas vant på sin side det siste demokratiske valget som er blitt avholdt i okkuppert Palestina (resten av det: områdene som ble tatt i 67). Men fordi de forsvarer seg mot Israel både i ord & handlinger, er de så på kollisjonskurs med eksperten Skovgaard-Petersen at de bør nektes mediefrihet i Danmark. Det samme landet som påberoper seg universell rett til å såre & fornærme muslimer verden over på det groveste.(Se min blogg fra 6.mars i år:)


Dette henger ikke logisk sammen, men det gir god mening for mange dansker & Kjersgaard spesielt. For når statsminister Lars Løkke Rasmussen prøver seg med: "Som samfund kan vi ikke komme udefra og bestemme, hvilken avis du skal læse. Eller hvilken TV-kanal du skal se." applauderer Kjersgaard: "Jeg synes, det er fremragende, at vi får en debat om de her arabiske kanaler, så jeg er sådan set tilfreds med Løkkes svar." & sikkert enda mer tilfreds med ovennenvte eksperts utlegninger: Kjærsgaard har slått på kjekene mens hun iallefall har ment merra & den danske offentligheten hiver seg over hestene, som på kommando.


Understrømmen som styrer dette, er også virksom i Norge. Hvis vi skjærer all skrikinga om den islamske trusselen mot våre kristne europeiske verdier levesett sikkerhet til side, ser vi at den største forbrytelsen i Europa i etterkrigstiden er blitt begått av kristne mot muslimer: folkemordet på bosjnakene under ex-Jugoslavia-Balkan-krigen på 90-tallet, fof. av de kristne serberne, men kroatene bidro også med sitt. Over 100 000 - iallefall! En av de hovedansvarlige, general Mladic, befinner seg forstatt på frifot: hadde NATO brukt like store ressurser på å få tak i ham som de bruker på sine fiender i f.eks. Afghanistan, hadde han selvsagt sittet bak lås & slå i Haag for lenge siden.


Dette forteller oss om et grunnleggende hat, en grunnleggende forakt vi føler for muslimene, som gjør at vi verken godtar de demokratiske valgene de gjør i Algerie (utgangspunktet for de seinere årenes vold i dette landet skyldes et demokratisk valg vunnet av islamister, som deretter ble kuppet av den gamle eliten, med vestlige europeiske staters stilltiende velsignelse) eller i Palestina, eller deres grunnleggende rett til liv i det hele tatt, som i Bosnia-Herzegovina, inntil myrderiene ble for groteske, hadde vart for lenge, samtidig som de ble utført upassende nært oss, i motetning til masseslaktet av over 1 million soldater som irakerne & iranerne hadde fått holde på med før dét igjen, uten at andre en Olof Palme & FNs genreralsekretær Peres de Quellar virkelig brøy seg.


Kanskje begynner dette å bli for åpenlyst, selv for danskene. I en illsint artikkel i Politiken, slår Poul Nyrup Rasmussen, tidligere statsminister i Danmark & nåværende leder for de europeiske sosialdemokratene, PES, fast:


"Philip Cordery, min generalsekretær i PES, har på mine vegne sagt klart til Politiken, som sandt er: »Vi nævner ikke hele rækken af ekstreme. Hvis vi gjorde, ville Dansk Folkeparti være selvskrevet. Her er et højreekstremt parti – ingen tvivl om det. De skal bekæmpes, hvor end de er«. Til orientering blev vores manifest mod højreekstremismen vedtaget enstemmigt på vores seneste forretningsudvalgsmøde i PES. Heri går vi op imod de nationalistiske og fremmedfjendske partier i Europa, blandt andet ved »at fordømme alle racistiske, fremmedfjendske og diskriminerende udtalelser eller handlinger og ikke at indgå i regeringskoalition eller valgalliance med disse partier ...«.


Kan dette være begynnelsen på et grundigere oppgjør med rasismen generelt & islamofobien spesielt blant oss europeere? Om dansker tar intiativet til dette, er intet bedre: Danmark var en gang et yndigt land, som både har gitt oss H.C.Andersen & Kim Larsen.


ps. "Hva med norske Frp oppi alt dette?" spør en fiktiv dansk leser som ber Gamle Gaupe også feie for sin egen dør. Dette svarer Ilham Hassan bedre på en jeg!

fredag 22. oktober 2010

Å være grønn er å være venstrevridd!

Her: en blogg jeg skulle ha skrevet for flere uker siden! Trøster meg selv: tematikken er fortsatt aktuell & kommer til å være det i årevis framover - hvilket blir en advarsel til leserne: det blir mer om dette i årene som kommer! "Om hva da?" spør den engstelige leseren? Svar: om de grønne partienes plassering på den politiske høyre-venstre-aksen!

"Aha," svarer leseren, "dette har du skrevet om allerede, onsdag 14.7 i år! Da du drøftet de tyske grønnes samarbeid med sosialdemokratene i delstaten Nordhein-Westfalen & hvor du bl.a. skriver om de grønne at "
de som ansvarlig politisk parti også har dag-til-dag-ansvaret overfor det tyske folket, at det får en venstredreid ledelse som vil være bedre enn en høyreorientert, både når det gjelder ivaretagelsen av den sosiale rettferdigheten & av miljøet, det vi gjerne kan kalle den økologiske rettferdigheten. En samtenkning av forsvaret av den sosiale underklassen (arbeidsfolk, arbeidsløse, sosialklienter...) & av miljøet, inklusive naturens rettigheter i seg selv, er hva jeg kaller sosialøkologisk & når de tyske grønne denne våren rélanserte begrepet, oppfattet jeg det som om det var med det samme innholdet." Så hvorfor tar du opp igjen dette temaet allerede nå?" Svar: pga. 2 blogger som medlem av Miljøpartiet De Grønne i Norge, MDG, Jan Bojer Vindheim (JBV) har fått publisert på MDGs offisielle twitterkonto http://twitter.com/@Partiet. Dermed har meningene hans fått et iallefall halvoffisielt preg, som derfor må tas på alvor. & tilbakevises.

Bloggenes web-adresser:
http://vindheim.wordpress.com/2010/09/20/grønn-seier-med-bismak/
http://vindheim.wordpress.com/2010/09/24/blokkpolitikkens-krise/

Som dere ser: de 2 bloggene blir publisert i rask rekkefølge: 20. & 24. september i år & bør derfor leses i sammenheng. Hvilket gjør det mulig for oss (Gamle Gaupe, BlackCraw & Kes) å begynne med JBVs konklusjon i den siste bloggen: "
De Grønne partiene representerer en ny politisk dimensjon, som ikke i lengden kan sperres inn i det tradisjonelle partimønsteret." Altså langs "den tradisjonelle" allerede omtalte høyre-venstre-aksen.

La oss først spørre: når ble denne aksen etablert? Tidligere enn JBV tror, når han skriver: "
I hundre år har klassekampens retorikk ligget under det europeiske partimønsteret. Det har vært borgarna mot sossarna, de rødgrønne mot de borgerlige, og Labour mot Tories. Variasjonene er mange, men grunnmønsteret er et stort sosialdemokratisk parti mot ett eller flere konservative partiet. Dette mønsteret har vært så dominerende at alle andre konfliktlinjer har blitt underordnet " La oss heller lytte til Knut Erik Strand, sammenfatningen av Gamle Gaupe, BlackCraw & Kes, som i sin mini-hovedfagsoppgave i filosofi, OM REVOLUSJONSANALYSE (Filosofisk institutt, NTNU våren 2007), skriver: " Etableringen av en høyre-venstre-akse, en akse som hele tiden viser til over-underklasse, er etter min mening nyttig i denne sammenhengen1 . Som et varsko: når underklassen går til høyre, som f.eks. i Norge i dag, hvor store deler av arbeiderklassen stemmer Frp, er det et sykdomstegn for den politiske organismen. På samme måten som når demagoger påstår seg å være hevet over høyre-venstre-aksen. Slik Mussolini i Italia gjorde i forrige århundres Italia. Og jeg mener rett ut at dersom føringene i en samfunnsvitenskapelig analyse lar denne aksen klappe sammen, enten ved at aksen fornektes, eller ved at føringene åpenlyst kommer «fra begge kanter», så bør dette være den første indikasjonen på at analysen ikke holder mål.1 Arendt omtaler denne aksen i sluttkapitlet, side 223: «... i den utstrekning vårt politiske vokabular er moderne i det hele tatt, er dets opphav revolusjonært. Og hovedkarakteristikken til dette moderne, revolusjonære vokabularet synes å være at det alltid snakker i par av motsetninger – venstresiden og høyresiden...» " Jeg håper leseren fikk med seg noten ("1") som dukker opp i texten & deretter dukker opp på slutten. Men hva slags "sammenheng" er det jeg snakker i??? Den politisk-filosofiske analysen! & den ekk'e langt unna den reint politiske, bør iallefall ikke være det! (Boka det vises til: On Revolution av Hanna Arendt, Penguin books 1963 osv.) For "høyre-venstresiden": det var etter hvor dem plasserte seg, dem som ville ha den franske revolusjonen, som deretter la premissene for vår egen grunnlov av 1814, til venstre & dem som ville holde fast på den eneveldige kongen av Guds nåde til høyre! Derav også de norske partinavnene fra 1800-tallet: for det parlamentariske demokratiet: Venstre & dem som fortsatt ville beholde embedsmannsveldet uten utidig innblanding fra Stortinget: Høyre.

Det som ble arbeiderbevegelsen i Norge vokste ut av Venstre: thranittene var noe forut for sin tid, forårsbebuderne, som det heter på dansk. Arbeidersamfundene (vi har f.eks. et nyoppusset Arbeidersamfundets hus i Trondheim) var Venstres konstruksjon. Fagbevegelsen & Arbeiderpartiet vokste ut av dette, for deretter å løsrive seg. Men i begynnelsen av det forrige århundret var det ingen selvfølge at Arbeiderpartiet & LO skulle stå aleine igjen på valen & nå snakker vi om tida før Arbeiderpartiets kontakt med den kommunistiske internasjonalen. En fløy av Venstre, med konsesjonslovenes Johan Castberg & Arne Garborg, hadde god kontakt med den anarkistiske presten, agitatoren & organisatoren "Ivar Matlaus". Som noen mannsaldre seinere inspirerte økoanarkistiske UFFA (Ungdom Fro Fri Aktivitet) i Trondheim så solid at dem kalte opp bokkafeen etter ham (eksisterer fortsatt på Svarlamo'n med filial på UFFA). Det var utav dette miljøet den trønderske spiren til Miljøpartiet De Grønne (MDG) vokste opp. Når JBV nå ikke vil vite av at MDG tilhører venstresiden, fornekter han en av MDGs politiske røtter.

& han nekter å ta inn over seg en mulig årsak til hvorfor de Grønne i Sverige & Tyskland har vokst seg stabilt store: for er det ikke slik at de skritt for skritt blir mer troverdige som allierte til de av JBV utskjelte sosialdemokratene? & kan ikke dette dermed være en grunn til at det er mange som stemmer på dem istedenfor på de sosialdemokratiske partiene, i trygg forvissning om at de fortsatt stemmer på venstresiden, med sin vektlegging av sosial rettferdighet, samtidig som de sørger for at den samme venstresiden tar miljøproblematikken på alvor? Seinest har den nyvalgte australske grønne parlamentarikeren Adam Bandt
(http://twitter.com/AdamBandt) foretatt samme sunne manøver i etterkant av valget der nede & sørget for fortsatt regjeringsmakt til venstresiden. Reaksjonen på twitter lar ikke vente på seg: " That Communist Green Adam Bandt" !!

Jeg hadde på tampen av denne bloggen tenkt å vise til en horribel valgbrosjyre som MDG i Trondheim la i folks postkasser før siste kommunevalg med Harald Nissen som frontgfigur, hvor man kjørte sentrumsretorikken på sitt mest latterlige: "HØYRE, VENSTRE... hvorfor ikke framover?". Men heldigvis for ham fortalte han meg nylig over en kopp kaffe på Ramp at det første han gjør når han på vårparten flytter til Oslo, er å ta kontakt med fagbevegelsen for å opprette den forbindelsen dem allerede har i Trondheim. La oss håpe den blir opprettholdt her oppe når Nissen har dratt sørover.


torsdag 21. oktober 2010

"Ingen forsoning uten en rettferdig fred!"

Onsdag 13.10.2010 på Dragvoll, NTNU, Trondheim: i regi av Institutt for arkeologi & religionsvitenskap holder Naim Ateek et kort men godt innlegg med tittelen "Palestinian liberation theology and the role of Palestinian Christians in promoting a just peace". Hvem han er: en av personene bak Kairos-dokumentet: http://www.korsvei.no/korsvei/vedlegg/Kairos-Palestina--endelig--1.pdf . Jeg gir ordet til Vårt Lands Bjørgulv K. Bjåen 25. mars i år:

"I Kairos-dokument har palestinske teologer tolket Bibelens budskap. De sier at «konklusjonen er at Jesus budskap om rettferdighet, nestekjærlighet og forsvar av de undertrykte ikke lar seg forene med en legitimering av den israelske okkupasjonen av Palestina».

Kairos er et teologisk dokument som ble lansert i Bethlehem 11. desember 2009. Gjennom dokumentet tolker palestinske kristne situasjonen i lys av sin tro.

Forfatterne av dokumentet henter sin inspirasjon fra det sør-afrikanske Kairos-dokumentet fra 1985 som var et viktig teologisk verktøy som oppfordret verdenskirken til å bekjempe det brutale apartheidregimet."


Ateek åpner med påminnelsen om at de kristne har vært i Palestina i 2000 år, underforstått: de bør derfor ha rett til å uttale seg. Han forteller om hvordan de kristne også der delte seg opp i forskjellige retninger, men at de nå har funnet sammen i ønsket om rettferdighet for palestinerne. Han forteller om hva som skjedde i 1948: at FN ga jødene 45 % av det britiske mandatområdet Palestina, men at de etter den påfølgende krigen hadde tatt over 78 % av hele området. "Men før 48 var "palestinere" både jøder, muslimer og kristne!"


Hva slags løsning på konflikten mellom folkegruppene i området ser Ateek for seg i dag? "Vi går inn for en rettferdig fred, en egen palestinsk stat ved siden av Israel. Min organisasjon Sabeel har 3 prinsipper for løsningen av konflikten: 1) rettferdighet 2) fred 3) forsoning, men her må dere huske på rekkefølgen: ingen fred uten rettferdighet og ingen forsoning uten fred!"

En av de ikkevoldelige måtene å oppnå dette på, er i følge Ateek å støtte BDS-bevegelsen, altså arbeidet for boikott, de-investeringer og (kulturelle, økonomiske...) sanksjoner mot Israel. Her er lenken: http://bdsmovement.net/

Jeg spør, som jeg alltid gjør i slike sammenhenger, hva han mener om en énstatsløsning? Ateek lyser opp, ikke fordi han er enig med meg, men fordi han får en anledning til å blåse ut: "2-statsløsningen er det pragmatisk-realistiske, men ikke på Israels premisser: med dagens bosettingspolitikk har de bare latt 10-12 % av området tilbake til palestinerne, mot de 22 % av området som den palestinske staten er ment å bygges på!" Så hva mener han egentlig er det realistiske? Jeg lar ham i fred med det! Han har i løpet av forelesningen måttet forsvare seg mot lokale sionistiske aktivister, noe han klarte med glans, han har et omfattende program foran seg for resten av dagen og han har bidratt aktivt til å samle de kristne palestinerne i hele området, både innenfor og utenfor staten Israel til samling om et felles dokument. Han er en levende bauta som lever lider kjemper for palestinernes rettigheter der nede, daglig.

Støtteforeningen Sabeels venner i Norge nås via haugen@diakonhjemmet.no

onsdag 20. oktober 2010

Én sirkel sluttet!

På tide å innrømme overfor leserne at jeg ikke bare har en gmail-, men også en hotmail-konto. Den var kjekk å ha da jeg i hast måtte berge mail fra en studentkonto & seinere, når jeg politisk korrekt opprettet min gmail-konto, å beholde en del brevveksling på førstnevnte, for ikke å miste oversikten fullstendig på sistnevnte. Dessuten: jeg ble invitert av et FFU(Fellesaksjonen For Ulv)-medlem til å bli "venn" på Live Space & dette førte til at jeg så smått kom i gang med blogging, om aldri så uregelmessig.

Takket være hotmail-kontoen ble jeg 13.10 imidlertid opplyst om følgende: "
Det kommer til å skje store endringer med Windows Live Spaces-kontoen din. Disse vil ha konsekvenser for deg, og det er viktig at du velger et alternativ som passer for deg. Det er med stor glede vi kan fortelle at vi nå samarbeider med en ledende og nyskapende bloggtjeneste, WordPress.com, om å tilby en bedre bloggeopplevelse. Vi kan hjelpe deg med å overføre den eksisterende bloggen din på Windows Live Spaces til WordPress.com, eller du kan laste den ned og lagre den for senere bruk. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at Windows Live Spaces stenges 16. mars 2011."

Her var det bare å hive seg rundt, hvilket allerede er gjort: rothauet Gamle Gaupe kunne ellers ha glemt det & som den oppmerksomme allerede har oppdaget: de tidligere bloggene mine finnes nå på http://gamlegaupe.wordpress.com/ . For "selvsagt" fant jeg en vakker dag (denne våren) ut at det var på tide å fullføre konverteringen til korrektheten & begynne å blogge på blogspot i steden for på Live Space. Da var allerede de mest korrekte i ferd med å emigrere til Wordpress, bl.a. den utmerkede Juan Cole, som skriver saklig & informativt om Midt-Østen-problematikken. & han var ikke aleine: min siste bloggeroppdagelse, som nå også er behørig plassert i feltet til høyre, http://desertpeace.wordpress.com/ en sympatisk person (les: en jeg er mye enig med), skriver bl.a. om seg selv: "DesertPeace originally started out at Blogspot in October 2005. Because of continual technical difficulties it was moved to WordPress in January of 2008…. all archives were moved as well."

Men jeg tror ikke helt på ham her: det var for mange som ham som emigrerte fra blogspot til wordpress på denne tida: Google-baserte blogspot begynte å få "riper i lakken" ettersom Google selv åpenlyst utvikler seg til et IKT-imperium, med solid oversikt over dine personopplysninger, med "business as ususal" som et stadig mer applikerbart slagord. Wordpress var fortsatt de åpne kildekodenerdenes uplettede havn. Men godt i gang med blogspot, orket jeg ikke følge dem: den personlige tilpasningen hadde tatt for lang tid & den tida ville vært bortkasta ved enda et bytte. Ikke det at jeg ikke er hyperkorrekt forøvrig: Open Office istedenfor Microsoft Office, Firefox i stedenfor Internet Explorer & jeg er tom. en av dem som holder meg unna Facebook mens jeg venter på den mer korrekte nyskapningen Diaspora i steden! Full pakke, bortsett fra den manglende overgangen til Wordpress!

& nå? Jeg tror jeg drøyer'n! Som dere ser, har jeg allerede tilpassa wordpress-bloggen littegranne, elegant - hva? Litt grå, istedenfor det grønnaktige, i tråd med at noen nettopp stjal min 88-modell-bil fra parkeringsplassen rett uttafor der jeg bor, den var grønn. Nå erstattet med en 99-modell i - gjett hvilken farge? Men jeg drøyer'n for det. Ikke bare fordi de som har vært enda mer korrekte enn meg nå har havna i fanget til selveste MS/Gates - sirkelen sluttet! Men også fordi MS-hotmail-osv...-folka finner på så mye rart. Én ting er at de så gjerne vil vite "når har du bursda'?" og nå også vil ha mobiltelefonnummeret mitt for lettere å få kontakt med meg - søtt! (Mens google-kontoen nå endelig begynner å trappe ned innblandingen i privatlivet, ved bl.a. å la meg koble reklamen av den "personlige tilpasningen") Neida, det er mer: de er ekstremt kreative i å fornye hotmailkontoen & det til de grader! For adressatene i hotmail kunne jeg gjøre personlige notater, som dukket opp i adressefeltet før forsendelse, men selvsagt uten å bli videresendt. Inntil nylig: en av mine kontakter hadde jeg rubrisert som "rævsleiker veddemålssviker" i troen på at dette ble mellom meg & meg forever, inntil jeg fikk denne beskjeden:
"Hei, morsomt "navn" du har på meg på e-post programmet ditt." & jeg måtte bare svare som sant var: "Visst. Windows Live/Hotmail.com har tydligvis omorganisert e-posttjenesten slik at personlige notater til de forskjellige e-poskontaktene nå følger med i adressefeltet fram til mottageren. Så nå fikk jeg greie på det."

Så jeg tror jeg lar Google ta seg av det meste i tida som kommer, au. Uansett er det umulig å klimpre med reine fingre på tastaturet, men å la seg herse med av MS/Gates i utide, hvis det kan unngås?




torsdag 14. oktober 2010

Lykkelig slutt

Arbedsformannen Luis Urzua opp av gruva & dermed er alle 33 berga! Men hva som er enda bedre: arbeidsfolks sikkerhet blir satt søkelyset på! Jeg siterer fra Dagbladets nettutgave (som jeg også har knabba bildet fra):

- Det er viktig å si at sikkerheten skal bli bedre. Dette er en lekse, ikke bare når det gjelder sikkerheten i gruvene, men for alle arbeidere i Chile, sier milliardæren Pinera, som videre annonserte at han skal i samtaler med fagforeningene i landet for å gjøre ord til handling.

Dette er ord fra en sterkt høyreorientert politiker, som i går uttalte til CNN at "Et sivilisert samfunn tar vare på arbeiderne sine!" CNN fulgte opp: selveste Richard Quest intervjua ILOs formann i Geneve om de 12 000 dødsulykkene i gruvene hvert år over hele kloden & ILO-sjefen svarte: "Vi har stygge tall i bygge- & anleggsbransjen også!" Becky Anderson fulgte opp i "Connect the World" seinere på kvelden, med en "sint ung mann" som ikke ville at dette poenget skulle bli glemt når viraken har lagt seg. Neppe, så hardt som selveste CNN har kjørt dette - vesentligste - poenget!

Uansett er dette en vakker historie: i større grad enn noen gang før er "vanlige" arbeidere gjort til enkeltindivider med personlige & spennende livshistorier - & dem som ikke orket å bivåne all klininga når heltene kom opp til sine kjære, kunne jo bare skifte til andre kanaler enn CNN, BBC World & TV2 Nyhetskanalen! Uten seinere å kunne klage på kvasiprogrammer som "Jakten på kjærligheten" osv... - for her var det ekte vare istedenfor! CNN ba ikke om unnskyldning: "We can't get enough of this!" mens TV2s nyhetsanker på 21-sendinga måtte sloss for å holde tårene i sjakk :) Når slike årnt'lige ikkeno'-knussel-tårepersescener kombineres med skarpe drøftinger av selve arbeidssikkerhetsproblematikken, er alt såre vel for Gamle Gaupe!

torsdag 23. september 2010

Så seiler vi til Gaza?

Onsdag 22.9.10, på Olavs pub i Trondheim: Espen Goffeng fra Palestinakomiteen (PALKOM) forteller om sine opplevelser på Marmara, solidaritetsskipet med forsyninger til den blokkerte Gazastripen som israelske soldater bordet denne våren for bl.a. å drepe 9 av deltakerne. Etterpå konfiskerte de filmmaterialet til både aktivister & journalister, bortsett fra 2 minnebrikker som man klarte å smugle ut. Noe av dette ble vist & jeg skulle selvsagt ha dokumentert det, men å se nærbilder av døende aktivister nagla meg fast til stolen i lokalet jeg delte med 50 andre, ikke 30 som Adresseavisen prøver seg med i referatet dagen etter.

Vil norske aktivister & sjøfolk tørre å bli med på dette når neste internasjonale konvoi setter seil rundt årsskiftet? Vil man klare å "sjøsette" en egen norsk båt, med norsk mannskap? & uansett bør man jo fordele "vestlige" deltakere på båter med tyrkisk, nordarfrikansk osv... deltakelse for å bevitne den dødelige forskjellsbehandlingen israelske soldater utsetter vestlige & ikkevestlige aktivister for?

Her i Trondheim vil en lokalavdeling av SHIP TO GAZA NORWAY (www.shiptogaza.no) bli sjøsatt tirsdag 12.oktober i år klokka 18:00 i Prinsens gate 14 (velkjent Rødt trehus inngang fra sidegata) & det er å håpe at så mange som mulig, fra et så bredt poltisk spekter som mulig, møter opp! Kontaktperson Tom Dahle, e-post: nuffen@nuffen.org har lovt å sende meg noen ord i etterkant & kanskje ender jeg opp med å blogge om hvem som ikke møtte ;) ... så "ingen" skal føle seg trygge, best at dem stiller! En spøk fra min side, alvoret består i at dette ikke må bli et smalt prosjekt! Skipsklokkene ringer nå! For dem som vil bidra økonomisk er kontoen som LO i Bergen og omland har opprettet: 3208 21 33444.

Dette handler altså om å få opphevet Israels blokade av Gazatripen som ødelegger befolkningen på alle mulige måter: helsemessig næringsllivsmessig utdanningsmessig osv... & her er det like greitt å sitere:


"”Ship to Gaza Norway” (STGN) er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon for enkeltpersoner og organisasjoner som vil arbeide for at folkeretten skal gjelde også for Gazastripen.

STGN’s politiske plattform:

  • Kollektiv avstraffelse er et brudd på folkeretten: Fri Gaza – hev blokaden NÅ!
  • Ship to Gaza Norway bygger på solidaritet med den palestinske sivilbefolkningen på Gazastripen.
  • Ship to Gaza Norway bygger på ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen."
Forøvrig: NRK Brennpunkt viser tirsdag 28.9.10 en dokumentar om solidaritetskonvoien i våres, med fokus på de norske deltakernes opplevelser. Verdt å få med seg! For deretter å sette seg ved PC'n, klikke på lenken til STGN (oppgitt i 3.avsnitt av denne bloggen) & ta kontakt, uansett hvor i det langstrakte landet man bor, mens man nynner: "Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd! Hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann! ..." En sang som forplikter!

tirsdag 7. september 2010

...hvis historien som fortelles er viktig...

Fram til 21.11.10 har Trondheim Kunstmuseum som ligger i Bispegata mellom Nidarosdomen & Café 9 muser & åpent hver dag mellom 10 & 17, en retrospektiv utstilling med arbeidene til Per Kleiva. Han slo igjennom i 1971 med anti-Vietnamkrig-bilder på Høvikodden & på det tidspunktet var det vanskelig å skille kunstnerisk kvalitet fra politisk innhold. Kleiva har siden holdt fast på det innholdsmessige. I et intervju med Adresseavisens Kai Kristiansen 4.9.10 understreker han: "Bildet er bare et objekt - det er historien som fortelles som er viktig for meg." Samtidig understreker utstillingen selv følgende: den rent kunstneriske kvaliteten har vært der hele tiden & er der fortsatt.

Er dette den eneste måten å male/lage bilder på? Gamle Gaupe mener tydeligvis ikke dét, ettersom han denne sommeren har anbefalt 2 utstillinger med abstrakt kunst, f&f Per Formos utstilling på Kunstforeningen (Kunst/Om fargenes forbindelse med grått) hvor spillet mellom former & farger var mer enn nok for ham til å "gå bananas". "Veiene til Rom" - utviklingen av et holdbart kunstnerskap - er dermed flere. Begge balanserer på en felles knivsegg: fordi strategien er spissformulert, står & faller det hele på kvaliteten i det som produseres. Kriteriene for kvalitet? Iallefall håndverksmessig skikkelighet & en lesbar seriøsitet: det ligger et uuttalt "jeg bare få gjort dette, uansett f...!" i bånn av begges bilder, en grunnholdning som er så sterk at den trenger opp til overflaten.

På tide å la leseren få vurdere holdbarheten av denne drøftingen. Gamle Gaupe knipset vilt & heftig under åpningen & ser ingen grunn til å holde igjen på denne bloggen: dere som bor for langt unna Trondheim får dermed med dere noe & dere som har Kunstmuseet innen rimelig reiseavstand vil garantert reagere med "Disse bildene jeg bare se "live"!" istedenfor "Ja ja, nå har jeg sett dem, så nå slipper jeg å gå dit selv!" Om dere reagerer på det kronologiske kaoset, så er dette en bevisst strategi fra museets side, som understreker hvor bra Kleiva har vært hele veien.


Eit egg for Jan Erik Vold (2004)


Softly as in a morning sunrise (1965)


Kniv i vatn (1971)


Makulert (1980)


At hendene er våre eigne (1980)



Eg skulle så gjerne vore under huda di (1984)



Vinterbilete (1992)



Svart sol (2006)

fredag 27. august 2010

Fotnoter i Gaza








Tirsdag 3.august 2010 kunne Adresseavisen melde at Cappelen Damm hadde latt Jens Røsåsen oversette Joe Sacco's "Footnotes in Gaza", ISBN 9780224071093 (Jonathan Cape, Random House Group, London) til norsk: "Fotnoter i Gaza".

Heder & ære til Cappelen Damm for dette! Selv kjøpte jeg den engelske originalversjonen etter å ha lest Øyvind Vågnes' omtale av den i Morgenbladet 27.november 2010. Jeg lar ham fortelle hva dette handler om:

"Dette er forteljinga
om fotnotane til ei sideforteljing til ein gløymt krig, skriv Joe Sacco på ei av dei første sidene av si nye teikneseriebok Footnotes in Gaza. Krigen han refererer til er Suez-krigen i 1956. Sideforteljinga dreier seg om åtaka og motåtaka i grenseområda der palestinsk gerilja kjempa mot israelske styrkar. Og fotnotane? Dei fell til botnen av historias sider, og har nok med å klamre seg fast der, for ikkje å falle av arket, skriv Sacco.

Fortida i nåtida. Han refererer til tapet av sivile liv i massakrane som fann stad på Gaza-stripen, i Khan Younis og Rafah, under dei første dagane av Israels okkupasjon den hausten. I løpet av knapt fire hundre sider vert desse brutale hendingane nitid sirkla inn, mot eit bakteppe som både tek lesaren tilbake til 1948, då massar av fordrivne palestinarar vart tvungne til å busetje seg i Gaza, og til vår eiga tids misere. Fleire stader i Footnotes in Gaza vert Sacco spurd om kvifor han vil lage ei bok om noko som skjedde i 1956, med alt som går føre seg i dagens Gaza. Eit vesentleg særpreg ved denne boka er imidlertid at ho handlar om fortida slik ho eksisterer i – og uavlateleg formar – nåtida, slik at desse må sjåast som uatskillelege."

Hva mener så Vågnes om boka? Bl.a. dette: "Ei bragd. ... Arbeidet bak er nærast ufatteleg i si utstrekning. I botnen ligg eit stort antal intervju med enkeltmenneske, som alle blir portretterte med ansikt, og dei som ønskjer det, med namn. Å samle dette komplekse materialet i ei narrativ framstilling er krevjande i seg sjølv, men å teikne det i bokform verkar uoverstigeleg, noko som gjer Footnotes in Gaza til ei stor bragd." & hvorfor er tegneserieformen spesielt egenet til å fortelle Saccos historie? Vågnes forklarer: "Kva kan teikningar bidra med her, som ikkje fotografisk dokumentasjon er betre eigna til? Eit svar finst i Saccos møte med Faris Barbakh, som var fjorten år då massakren i Khan Younis fann stad. Trass i portforbodet vart han sendt for å hente vatn, og Sacco og Abed følgjer han på ein spasertur der han peikar og viser korleis han kom over dei meir enn hundre av lika, framleis varme, strødde langs ein mur. I ruter som står til kvarandre ser vi den unge Faris’ traumatiske oppleving utspele seg, og den gamle Faris som står og minnest det som hende. For han gjentek dette seg kvar gong han spaserer gjennom kvartalet."

Her er ikke mye å legge til for Gamle Gaupe! Bare en rask skisse av kompleksiteten i Saccos arbeid:

1) En eminent tegneseriefortelling, både tegneteknisk (lar tegningene fortelle) & "rent fortellermessig", f.eks. vekslingen mellom fortellererns "nåtid" før han vender tilbake til gjenfortellingen av vitnenes historier.

2) Journalistisk fremfragende & i tilknytning til dette:

3) Historiefaglig holdbart! Han studerer skriftlig kildemateriale, snakker med mange vitner, for deretter å visualisere beretningene deres. & han snakker også med "den andre siden", f.eks. en israelsk offiser som var nært knyttet til hendelsene. Så -"subjektivt"? Jada. Men samtidig etterprøvbart! En faghistoriker jeg snakka med & som anbefalte meg boka jeg allerede hadde kjøpt, var blank i aua!

Trengs en advarsel mot boka? Ja: dette er en type tegneseriebok du ikke klarer å legge fra deg når du begynner på den. Setter du i gang om kvelden, har du f.eks. en søvnløs natt foran deg + en del av dagen derpå!


& så: en fotnote i denne boka: i "nåtid" opplever Saccos hvordan israelerne bulldoser palestinske hjem i Rafah. Ei amerikansk jente blir i den forbindelse bulldosa i hjel av israelerne, noe som naturlig nok utløser rå sorg blant amerikanerne & andre "hvite" i området som kjenner henne. Sacco ironiserer litt over denne spesielt sterke reaksjonen over en drept ikke-palestiner. Men i dag - når jeg forteller dere lesere at hun het Rachel Corrie? Nettopp: navnet på den irske solidaritetsbåten med varer til Gazastripen i sommer, for å bidra til å bryte Israels umenneskelige blokade av Gazastripen & som fulgte rett i kjøvannet av båten hvor tyrkiske aktivister blei myrda! Fotnoten i Saccos bok er blitt det vesentlige hovedoppslaget denne sommeren! Det aner meg at Sacco vil være den første til å applaudere denne "historiens ironiske kommentar"til verket hans, som er alt annet enn akkurat det!

Vel: nok skryt? På tide å la BBC levere en drøfting av boka, men før dèt en repetisjon: Cappelen Damm fortjener så mange kjøpere av den norske oversettelsen som mulig. Men: dersom formatet er som på deres forøvrig - igjen prisverdige - utgivelse av Nick Abadzis rørende fortelling om Laika, kjøteren som blei ofra i romkappløpet mellom Sovjetunionen & USA på slutten av 1950-tallet: 16 ganger 22 cm, så blei dette i minste laget for Gamle Gaupes skrantende øyne, han sleit med å lese tekstinga. Derimot er den engelske originalutgaven til Fotnoter i Gaza i formatet 20 ganger 28 cm, altså bedre for "synshemma". Et forbehold: jeg aner ikke hvilket format det norske forlaget har gitt ut boka i, ta med tommestokken til nærmeste bokhandel & finn det ut! Uansett ei bok for ei søvnløs natt & nå: "verdens mest saklige TV-kanal"s på-den-ene-&-den-andre-siden-drøfting:

onsdag 11. august 2010

Minkpels i aksjon

Mandag 9.8.10 hadde TV2 nedenstående oppslag på nettstedet sitt - & denne er jo råsøt! Far & datter får seg tydeligvis en opplevelse de ikke ville gå glipp av - noe de lattermilde beskrivelsene av fisketyven tyder på.

TV2 prøver å bringe alvor inn i oppslaget ved å fortelle av minken er svartelistet. Selv er jeg "antirasistisk økoanarkist" i slike spørsmål, enten det dreier seg om rømt mink - vel fortjent frihet, så skulle de ikke få nyte den? - eller mårhunden, når den først har tasset på egne poter østfra & helt hit - se min første blogg på LIVE SPACE "Fortsatt noen liv igjen (hvor mange?)", som dere finner øverst på min bloggliste. Tittel: "LA MÅRHUNDEN LEVE" under kategorien Dyre-natur-miljøvern.

Men denne saken har også et annet poeng, som TV2 mister: Minken er fortsatt et pelsdyr som holdes i bur! Men se hvordan minken oppfører seg når den får være fri: både livlig & livskraftig! Så til de grader at den sjarmerer far & datter i senk, selv om den stjæler fisken fra dem! Tenk om denne herlige røveren i steden skulle vansmekte i et trangt bur, for deretter å bli elektrifisert, slik skjebnen fortsatt er for altfor mange av dens artsfrender i Skandinavia, viser til et ferskt oppslag fra Sveriges radios nettside! Her er det bare mulig å konkludere: Forby pels! Legg ned pelsfarmene i Sverige!

Nedenfor følger nå oppslaget fra TV2 & deretter oppslaget fra Sveriges radio:

Siri (16) i nærkamp med sulten mink

– Vi var nok like sta begge to der vi stod og dro i hver vår ende av fiskesporen, forteller Siri Olsen fra Saltstraumen. Se de utrolige bildene.

Del med andre:

Sist søndag var Siri Olsen (16) og pappa Kjell på fisketur i Saltstraumen. Etter en stund hadde vi dratt opp rundt en 12-13 småsei som vi skulle hjem for å steike.

Her piler den glupske tjuvradden avgåre med fangsten.Her piler den glupske tjuvradden avgåre med fangsten. Foto: PRIVAT

Idet vi skulle til å gjøre opp fisken, dukker den lille rakkeren opp, forteller Siri Olsen til TV 2 Nyhetene.

Sulten tyv

– Før vi viste ordet av det, hadde tjuvradden festet de sylskarpe tennene i en av fiskene. Han snudde rumpa til og pilte mot ei steinrøys lik ved for å kose seg med fangsten, tenkte vi.

Men nei da. Etter noen sekunder kom han tilbake, klar for å forsyne seg av fangsten igjen.

Se flere bilder fra den utrolige fisketuren øverst i artikkelen

– Pappa stod og skar filet av seiene og vi kastet restene av fiskene mot minken.

– Den ble mer og mer nærgående, og til slutt holdt vi i hver vår ende, forteller Siri.

– Vi var vel like sta begge to. Jeg holdt i den ene enden av fiskesporen og minken i den andre. Til slutt sto han kun på bakbeina i et forsøk på å tilkjempe seg fangsten, sier hun.

Kjell Olsen fra Saltstraumen fikk et nærmøtet han sjeldent vil glemme.Kjell Olsen fra Saltstraumen fikk et nærmøtet han sjeldent vil glemme. Foto: PRIVAT

Sint mink

Etter hvert ble minken så hissig at han begynte å frese mot meg og pappa.

– Han ville nok ha fangsten for seg selv, sier pappa Kjell Olsen til TV 2 nyhetene.

– Ble du redd, Siri?

– Jeg må nok innrømme at ble litt småbekymret og redd da han begynte å fres mot meg, forklarer Siri.

– Jeg er fra Saltstraumen og har fisket mye her i verdens sterkeste malstrøm, men jeg har aldri opplevd maken, sier pappa Kjell Olsen.

Han fotograferte flittig mens den lille tjuvradden forsynte seg av fangsten.

Virket minken tam?

– Nei, det vil jeg nok ikke si. Han var vel veldig klar for litt blodfersk småsei tenker jeg, og han var mer opptatt av fisken enn av oss tror jeg, humrer pappa Kjell.

Redd mennesker

– Det stod en tysk turist like ved oss, også der forsvant deler av fangsten i gapet på den glupske tjuvradden, forteller de to.

Mink er vanligvis ganske redd for mennesker, og den er veldig vanskelig å studere på nært hold. Den pleier å gjemme seg bort så snart den har sett et menneske.

Rovdyret forsyner seg med fugleegg, fugleunger og mus. Fisk står også høyt oppe på listen over favorittmåltider.

Svartelistet

Minken er en nysgjerrig skapning som bor i ei steinrøys eller en molo. Arten ble innført til Norge i 1927 og er uønsket her i landet. Derfor står den glupske lystmorderen på norske svartelister.

– Har du sett denne karen tidligere i Saltstraumen, Siri?

– Jeg har sett den i fjæra tidligere, men jeg hadde ikke trodd at den ville komme så nære oss.

– Dette blir en god, men sann fiskehistorie å fortelle videre, sier Siri Olsen.

Pappa Kjell nikker samtykkende.

Se bilder fra den utrolige fisketuren øverst i artikkelen

"Minkuppfödning hör inte hemma i ett civiliserat land"

Minkar som åt på kadaver, skadade djur och ett rubbat beteende hos 85 procent av individerna. Enligt organisationen Djurrättsalliansen, som har besökt en femtedel av de svenska minkfarmerna under 2009 och 2010, är vanvården utbredd. Det rapporterar bland andra P1 Morgon idag.

Lyssnaren Per-Inge Olsson i Transjö är en av flera inringare som upprörs över avslöjandet.
"Hur kan människor bete sig på detta sättet?""Hur kan människor bete sig på detta sättet?" (2:50)
Per-Inge Olsson, Transjö, är upprörd över bilder på hur minkar på svenska pälsfarmer behandlas och mår. Han tycker inte att minkuppfödning hör hemma i ett civiliserat land, och att kontrollen inte är tillräcklig.
Lägg till i spelkö Spara som favoritklipp Digg Del.icio.us Poddradio Öppna i spelaren


Ska minkuppfödningen förbjudas?
Visa resultat

lørdag 17. juli 2010

Mer billedsommer i Trondhjem

Mer severdig i Trondhjem denne sommeren & som så ofte: på Galleri Ismene, Ilevolden 24/26, mandag-fredag: 9-17, lørdag: 9-14, søndag: 12-15. 2 hovedutstillinger, den første i sideannekset ut juli: Roar Wold. 1.etg har han for seg selv, 2.etg deler han med flere andre, hvor han dessuten ikke lenger er abstrakt, noe alle bildene i 1.etg er, f.eks. "Sand og stjerner":
Legg merke til hvordan fargene står til tittelen & den subtile sammensetningen mellom dem, i den grad at bildene er vanskelige å gjengi fotografisk. Mange av dem har dessuten enda større detaljrikdom enn dette, hvilket betyr: her kan man tusle rundt & meditere så lenge man vil (velg i motsetning til undertegnede en regnværsdag).

Hovedutstillingen står TAL R for, ut august. Her ett av bildene fra serien Edelweiss:
Flere tilsvarende! Såpasse syn får man unne seg om sommeren!

onsdag 14. juli 2010

Rød-grønn sommer

10.5.10 kunne Paul Chaffey melde på sin blogg:

"Valg i Nordrhein-Westfalen

mandag 10. mai 2010
Midt oppe i alt oppstyret om det engelske valget og EUs redningspakke for Eurolandene, har det i helge også vært et viktig delstatsvalg i Tysklands største delstat Nordrhein-Westfalen. Et valg som ikke produserte noen klar vinner selv om det var to klare tapere, regjeringspartiene CDU og FDP.

Delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen var interessant av flere grunner. Det er en veldig stor delstat, med 18 millioner innbyggere og store byer som Düsseldorf, Essen, Køln, Dortmund, Bonn, Bochum og Duisburg. Det er også en delstat med solide industritradisjoner og med et sterkt sosialdemokrati, som fikk over 50 prosent av stemmene i både 1985 og 1990, og over 40 prosent i 1995 og 2000. Men i 2005 ble det borgerlig flertall for første gang siden 1966. CDU gjorde et kjempevalg og fikk flertall sammen med FDP. Valget i år var derfor en interessant måling av tilfredsheten med både Angela Merkels regjering i Berlin og med delstatsregjeringen til Jürgen Rüttgers.

Og som sagt gjorde både CDU og FDP dårlige valg og mistet sitt flertall fra forrige gang. Problemet er at SPD også gjorde et elendig valg og fikk 34,5 prosent, en ytterligere tilbakegang fra det elendige valget sist. De eneste som kan være virkelig fornøyd er Die Grünen som gikk frem fra 6,2 til 12,1 prosent. Men det holder ikke til flertall sammen med SPD, så utfallet kan bli at kommunistene i Die Linke blir invitert med i en koalisjon med SPD og de grønne. Eller at SPD og CDU må regjere sammen i en storkoalisjon, etter et valg der begge partier gikk tilbake."
Men dette skulle vise seg alt annet en enkelt. 20.mai kunne de tyske grønne melde på sin nettside:

Keine rot-grün-rote Koalition in NRW

Eine rot-grün-rote Koalition in NRW scheitert an der Koalitions- und Regierungsunfähigkeit der Linkspartei. Das wurde in einem Sondierungsgespräch am Donnerstag klar. Entscheidend war die Haltung der Linkspartei zum DDR-Unrecht und zu Haushaltsfragen.

20.05.10
In Nordrhein-Westfalen wird es keine Verhandlungen über eine rot-grün-rote Koalition geben. Nach einem Gespräch mit der Partei Die Linke (PDL) sind sich BÜNDNIS 90/DIE GRÜNEN und SPD einig, dass die Sondierung gescheitert ist und es keine weiteren Gespräche geben wird. Nach Angaben der grünen Fraktionsvorsitzenden Sylvia Löhrmann kamen die Delegationen von SPD und Grünen jeweils einstimmig zu dem Schluss, dass es keine Grundlage für eine Koalition mit der PDL gebe. Löhrmann sagte: «Lieber ein Ende mit Schrecken als ein Schrecken ohne Ende.» Sie sprach von einem «ernüchternden Gespräch». Vor dem Hintergrund der Wirtschafts- und Finanzkrise habe die Linke noch nicht einmal ihre Bereitschaft erklärt, den Wegfall von frei werdenden Stellen in Teilen der Landesverwaltung mitzutragen. Außerdem habe die PDL nicht ausreichend vom DDR-Unrecht distanziert.

Landesvorsitzender Arnt Klocke schreibt auf Facebook: "Wir Grüne sehen nach der Absage der FDP und dem Scheitern der Gespräche mit der Linken keine weitere Option zur Regierungsbeteiligung. Wir Grüne sind jetzt in der Opposition; mit 12,1% und 23 Mandaten deutlich stärker als zuvor und voller Ideen und Tatendrang für ein besseres NRW".

Mit Bedauern reagierte Bundesvorsitzende Claudia Roth. "An uns ist ein Politikwechsel in Nordrhein-Westfalen nicht gescheitert. Wir haben engagiert und pragmatisch Gespräche geführt. Es ist bedauerlich, dass sich die FDP und die Linkspartei als nicht politikfähig erwiesen hätten. Ich habe erhebliche Zweifel, dass eine große Koalition in Nordrhein-Westfalen mehr sein kann als ein Regierungswechsel auf dem Papier", sagte Roth.


Vi ser at det avgjørende er die Linkes DDR-fortid, noe som bekreftes like etter av die Grünen:

Zur Aufarbeitung der DDR- Geschichte

Dieser Text wurde bei den Sondierungsgesprächen der Fraktionen der Parteien "Die Linke", "SPD" und "Bündnis 90 / Die Grünen" im Thüringer Landtag von den Bündnisgrünen vorgelegt. Alle beteiligten Vertreter/innen stimmten dem als Grundlage für eine gemeinsame Arbeit zu.

“Die Würde des Menschen ist unantastbar.“

Zwanzig Jahre nach der friedlichen Revolution ist die Notwenigkeit einer Aufarbeitung der Vergangenheit der SED-Diktatur in all ihren Facetten weder überflüssig noch rückwärtsgewandt. Sie ist die Voraussetzung für gelingende Demokratie. Wer nicht erkennt, dass Unrecht und Diktatur nicht einfach durch Zeit überwunden werden, wird Zukunft in der Demokratie nicht gestalten können. Wer die DDR für einen im Grunde gerechten Staat erklärt, in dem alle ihre Chance hatten und der nur ein paar hässliche Auswüchse hatte wie das MfS, wird dem heutigen Anspruch an historische und gesellschaftliche Aufarbeitung nicht gerecht. Jedes Recht und jede Gerechtigkeit konnte in der DDR ein Ende haben, wenn es einer der kleinen oder großen Mächtigen so wollte. Jedes Recht und Gerechtigkeit waren für denjenigen verloren, der sich nicht systemkonform verhielt.

BÜNDNIS 90/DIE GRÜNEN ist aus dem Zusammenschluss von großen Teilen der DDR-Bürgerrechtsbewegung hervorgegangen und hat entscheidenden Anteil an der Beendigung des Unrechtsstaates DDR. Die Linkspartei steht in der Nachfolge der SED, der Partei, welche die Diktatur in der DDR ausübte. Die so genannte „führende Rolle der SED“ relativiert nicht den Anteil der Blockparteien, aber sie macht dennoch den Unterschied aus, zwischen ihr und den anderen, den in der DDR gewollten Unterschied...

Die SPD konnte erst - nach der Zwangsvereinigung 1946 - wieder in der Freiheit ihre politische Arbeit aufnehmen.

Wenn heute im Jahr 2009 Politik gestaltet werden soll, müssen einfache Muster der Aufarbeitung erweitert werden. Zunächst einmal geht es um die Anerkennung dessen, was tatsächlich war. Das ist nicht gleichbedeutend mit der Herabwürdigung von Biographien, allerdings hat sich jedes Leben in der DDR eben dort abgespielt und nicht im luftleeren Raum. Wir müssen die enge Sichtweise, hier Täter - immer gleichbedeutend mit einer Zusammen- oder Mitarbeit im Ministerium für Staatssicherheit - und dort Opfer - die nur Opfer sind, wenn sie z.B. inhaftiert waren - erweitern. Vielmehr geht es um eine konsequente und schonungslose Aufarbeitung der Alltagsdiktatur. Nur so kann Aufarbeitung im gesellschaftlichen Rahmen gelingen, nur so lässt sich für heute daraus lernen. Nicht nur die heute gut dokumentierte Einflussnahme der Staatssicherheit, die Schwert und Schild der SED war, auf den Lebensweg und die Freiheit eines einzelnen Menschen, sondern die unerträgliche Einflussname in alle Bereiche des Lebens in der DDR durch den von der SED geführten Staat wollen wir aufarbeiten.

Dabei geht es um die demokratische Kultur von morgen. Wer die Vergangenheit verharmlost, wird nur eine Demokratie der Formen, nicht aber der Herzen erhalten. Vor einer Aufarbeitung in die Gesellschaft hinein muss das Bekenntnis zur DDR als einem Staat stehen, der eine Diktatur war, der nicht nur kein Rechtsstaat war, sondern ein Willkürstaat, der in der Konsequenz Unrechtsstaat genannt werden muss.

Darüber hinaus vereinbaren wir ein engagiertes, auf lange Sicht angelegtes Projekt der politischen Bildung in dem die Vergangenheit der DDR vielfältig und beispielhaft für die gesamte Bundesrepublik aufgearbeitet wird. Dabei geht es um eine politische Bildung insbesondere mit dem Ziel der Bildung zur Demokratie.

Wir verständigen uns darauf, nicht mit Organisationen, die das DDR Unrecht relativieren wollen, zusammenzuarbeiten. Ebenso sollen Menschen, die leugnen, dass die DDR kein Rechtsstaat war, keine Verantwortung in der gemeinsamen politischen Arbeit für Thüringen wahrnehmen. Mit allen, die in der DDR Schuld auf sich geladen haben, diese Schuld aber eingestehen, bekennen und ihren Beitrag zur Aufarbeitung leisten wollen, werden wir zusammenarbeiten."


På sett & vis forståelig at de tyske grønne har berøringsangst med Die Linke, en sammenslutning av det tidligere regjeringspartiet i DDR & venstreutbrytere fra SPD: vi ser at de grønne er sammensluttet med
BÜNDNIS 90, den ledende opposisjonelle kraften mot det røde diktaturet i Øst. Men her truet denne angsten med å forhindre en nødvendig koalisjon på venstresiden, hvilket kunne åpne veien for en fortsatt konservativ regjering i Nordrhein-Westfalen eller en uspiselig koalisjon SPD-CDU. Her måtte noen ta ansvar & det var Die Linke som viste seg situasjonen voksen: Tirsdag 13.7.10 kunne Klassekampen ved Eline Lønna melde:
"Koalisjon på plass.
Tysklands mest folkerike delstat, Nordrhein-Westfalen, har fått ny og rød-grønn regjering, etter valget for to måneder siden, / Det sosialdemokratiske SPD og De Grønne la i helga fram sin regjeringserklæring med venstrepartiet Die Linke som støtteparti. / Opprettelsen av en rød-grønn regjering i den store delstaten er et stort nederlag for kansler Angela Merkel og hennes kristelig-demokratiske CDU, som hadde håpet å beholde makten i Nordrhein-Westfalen fordi det var det partiet som fikk flest stemmer. / Med dannelsen av en rød-grønn delstatsregjering mister også Merkels regjering flertallet i nasjonalforsamlingens overhus Bundesrat." (Gamle Gaupes uthevinger) ... Sosialdemokratenes leder i delstaten Hannelore Kraft har nølt i det lengste med å basere seg på støtte fra Die Linke, som blant annet består av utbrytere fra SPD. Men Die Linkes representant Gesine Lötzsch lover å stå trofast bak koalisjonen, og at noe annet ville vært en politisk absurditet. / Vi er fullstendig til å stole på, sier Lötzsch til radiostasjonen SWR2. ..."

Artikkelen varer noen avsnitt til, men det siterte dekker poenget: at det endte godt & at Tyskland dermed har tatt et viktig skritt mot venstre. Der de tyske grønne hører hjemme & der de bør få best gjennomslag for sin politikk, jeg bare sitere litt mer: "De Grønnes hjertesak, å hindre Angela Merkel fra å forlenge levetiden for landets atomkraftverk, har ... fått en sentral plass i det rødgrønne programmet. ..." Noe som ikke hadde skjedd dersom den oppnådde koalisjonen hadde gått i vasken.

Foran øynene våre har det altså utspilt seg politisk drama med dybde & vesentlige problemstillinger jeg ikke har fasitsvarene på. Men når jeg her tenker høyt på blogg-nivå, synes det meg som at de tyske grønne kanskje burde besinne seg på når de skal kjøre hardt på grunnleggende rettsstatlige problemstillinger & når de bør vente med det. Ettersom de som ansvarlig politisk parti også har dag-til-dag-ansvaret overfor det tyske folket, at det får en venstredreid ledelse som vil være bedre enn en høyreorientert, både når det gjelder ivaretagelsen av den sosiale rettferdigheten & av miljøet, det vi gjerne kan kalle den økologiske rettferdigheten. En samtenkning av forsvaret av den sosiale underklassen (arbeidsfolk, arbeidsløse, sosialklienter...) & av miljøet, inklusive naturens rettigheter i seg selv, er hva jeg kaller sosialøkologisk & når de tyske grønne denne våren rélanserte begrepet, oppfattet jeg det som om det var med det samme innholdet. Men å realisere det i Tyskland med den historien dette landet har, er selvsagt ikke enkelt.

Løsningen på det aktuelle problemet betyr sommerens høydepunkt for undertegnede, som nå ser fram til den svenske valgkampinnspurten. Her har de 3 tilsvarende partiene inngått et forpliktende samarbeid på forhånd & dersom de lykkes, vil de bli verdensledende (iallefall i Europa) hva angår framtidsrettede regjeringsdannelser. Derfor avrunder jeg denne bloggen med en optimistisk nyhet fra http://dagensarena.se som de har klippet fra http://www.svd.se:

Unga väljer de rödgröna

Enligt en opinionsundersökning som Sifo har gjort på uppdrag av Svenska Dagbladet visar att de flesta väljare mellan 18 och 29 år skulle rösta på de rödgröna partierna om det vore val i dag. Endast en dryg tredjedel, 32 procent, skulle rösta på något av de borgerliga partierna. Gapet mellan blocken är rekordstort: 25 procentenheter.