"Aha," svarer leseren, "dette har du skrevet om allerede, onsdag 14.7 i år! Da du drøftet de tyske grønnes samarbeid med sosialdemokratene i delstaten Nordhein-Westfalen & hvor du bl.a. skriver om de grønne at " de som ansvarlig politisk parti også har dag-til-dag-ansvaret overfor det tyske folket, at det får en venstredreid ledelse som vil være bedre enn en høyreorientert, både når det gjelder ivaretagelsen av den sosiale rettferdigheten & av miljøet, det vi gjerne kan kalle den økologiske rettferdigheten. En samtenkning av forsvaret av den sosiale underklassen (arbeidsfolk, arbeidsløse, sosialklienter...) & av miljøet, inklusive naturens rettigheter i seg selv, er hva jeg kaller sosialøkologisk & når de tyske grønne denne våren rélanserte begrepet, oppfattet jeg det som om det var med det samme innholdet." Så hvorfor tar du opp igjen dette temaet allerede nå?" Svar: pga. 2 blogger som medlem av Miljøpartiet De Grønne i Norge, MDG, Jan Bojer Vindheim (JBV) har fått publisert på MDGs offisielle twitterkonto http://twitter.com/@Partiet. Dermed har meningene hans fått et iallefall halvoffisielt preg, som derfor må tas på alvor. & tilbakevises.
Bloggenes web-adresser:
http://vindheim.wordpress.com/2010/09/20/grønn-seier-med-bismak/
http://vindheim.wordpress.com/2010/09/24/blokkpolitikkens-krise/
Som dere ser: de 2 bloggene blir publisert i rask rekkefølge: 20. & 24. september i år & bør derfor leses i sammenheng. Hvilket gjør det mulig for oss (Gamle Gaupe, BlackCraw & Kes) å begynne med JBVs konklusjon i den siste bloggen: "De Grønne partiene representerer en ny politisk dimensjon, som ikke i lengden kan sperres inn i det tradisjonelle partimønsteret." Altså langs "den tradisjonelle" allerede omtalte høyre-venstre-aksen.
La oss først spørre: når ble denne aksen etablert? Tidligere enn JBV tror, når han skriver: " I hundre år har klassekampens retorikk ligget under det europeiske partimønsteret. Det har vært borgarna mot sossarna, de rødgrønne mot de borgerlige, og Labour mot Tories. Variasjonene er mange, men grunnmønsteret er et stort sosialdemokratisk parti mot ett eller flere konservative partiet. Dette mønsteret har vært så dominerende at alle andre konfliktlinjer har blitt underordnet " La oss heller lytte til Knut Erik Strand, sammenfatningen av Gamle Gaupe, BlackCraw & Kes, som i sin mini-hovedfagsoppgave i filosofi, OM REVOLUSJONSANALYSE (Filosofisk institutt, NTNU våren 2007), skriver: " Etableringen av en høyre-venstre-akse, en akse som hele tiden viser til over-underklasse, er etter min mening nyttig i denne sammenhengen1 . Som et varsko: når underklassen går til høyre, som f.eks. i Norge i dag, hvor store deler av arbeiderklassen stemmer Frp, er det et sykdomstegn for den politiske organismen. På samme måten som når demagoger påstår seg å være hevet over høyre-venstre-aksen. Slik Mussolini i Italia gjorde i forrige århundres Italia. Og jeg mener rett ut at dersom føringene i en samfunnsvitenskapelig analyse lar denne aksen klappe sammen, enten ved at aksen fornektes, eller ved at føringene åpenlyst kommer «fra begge kanter», så bør dette være den første indikasjonen på at analysen ikke holder mål.1 Arendt omtaler denne aksen i sluttkapitlet, side 223: «... i den utstrekning vårt politiske vokabular er moderne i det hele tatt, er dets opphav revolusjonært. Og hovedkarakteristikken til dette moderne, revolusjonære vokabularet synes å være at det alltid snakker i par av motsetninger – venstresiden og høyresiden...» " Jeg håper leseren fikk med seg noten ("1") som dukker opp i texten & deretter dukker opp på slutten. Men hva slags "sammenheng" er det jeg snakker i??? Den politisk-filosofiske analysen! & den ekk'e langt unna den reint politiske, bør iallefall ikke være det! (Boka det vises til: On Revolution av Hanna Arendt, Penguin books 1963 osv.) For "høyre-venstresiden": det var etter hvor dem plasserte seg, dem som ville ha den franske revolusjonen, som deretter la premissene for vår egen grunnlov av 1814, til venstre & dem som ville holde fast på den eneveldige kongen av Guds nåde til høyre! Derav også de norske partinavnene fra 1800-tallet: for det parlamentariske demokratiet: Venstre & dem som fortsatt ville beholde embedsmannsveldet uten utidig innblanding fra Stortinget: Høyre.
Det som ble arbeiderbevegelsen i Norge vokste ut av Venstre: thranittene var noe forut for sin tid, forårsbebuderne, som det heter på dansk. Arbeidersamfundene (vi har f.eks. et nyoppusset Arbeidersamfundets hus i Trondheim) var Venstres konstruksjon. Fagbevegelsen & Arbeiderpartiet vokste ut av dette, for deretter å løsrive seg. Men i begynnelsen av det forrige århundret var det ingen selvfølge at Arbeiderpartiet & LO skulle stå aleine igjen på valen & nå snakker vi om tida før Arbeiderpartiets kontakt med den kommunistiske internasjonalen. En fløy av Venstre, med konsesjonslovenes Johan Castberg & Arne Garborg, hadde god kontakt med den anarkistiske presten, agitatoren & organisatoren "Ivar Matlaus". Som noen mannsaldre seinere inspirerte økoanarkistiske UFFA (Ungdom Fro Fri Aktivitet) i Trondheim så solid at dem kalte opp bokkafeen etter ham (eksisterer fortsatt på Svarlamo'n med filial på UFFA). Det var utav dette miljøet den trønderske spiren til Miljøpartiet De Grønne (MDG) vokste opp. Når JBV nå ikke vil vite av at MDG tilhører venstresiden, fornekter han en av MDGs politiske røtter.
& han nekter å ta inn over seg en mulig årsak til hvorfor de Grønne i Sverige & Tyskland har vokst seg stabilt store: for er det ikke slik at de skritt for skritt blir mer troverdige som allierte til de av JBV utskjelte sosialdemokratene? & kan ikke dette dermed være en grunn til at det er mange som stemmer på dem istedenfor på de sosialdemokratiske partiene, i trygg forvissning om at de fortsatt stemmer på venstresiden, med sin vektlegging av sosial rettferdighet, samtidig som de sørger for at den samme venstresiden tar miljøproblematikken på alvor? Seinest har den nyvalgte australske grønne parlamentarikeren Adam Bandt (http://twitter.com/AdamBandt) foretatt samme sunne manøver i etterkant av valget der nede & sørget for fortsatt regjeringsmakt til venstresiden. Reaksjonen på twitter lar ikke vente på seg: " That Communist Green Adam Bandt" !!
Jeg hadde på tampen av denne bloggen tenkt å vise til en horribel valgbrosjyre som MDG i Trondheim la i folks postkasser før siste kommunevalg med Harald Nissen som frontgfigur, hvor man kjørte sentrumsretorikken på sitt mest latterlige: "HØYRE, VENSTRE... hvorfor ikke framover?". Men heldigvis for ham fortalte han meg nylig over en kopp kaffe på Ramp at det første han gjør når han på vårparten flytter til Oslo, er å ta kontakt med fagbevegelsen for å opprette den forbindelsen dem allerede har i Trondheim. La oss håpe den blir opprettholdt her oppe når Nissen har dratt sørover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar