Så klarte jeg akkurat å få lest ut Umberto Ecos meget lesverdige "Gravlunden i Praha" i løpet av høsten 2011 & i motsetning til en horribel omtale i Klassekampen lørdag 8.9.11: "Sukret pille" undertegnet Frode Johansen Riopelle & dette "lærde" slaktet fra Trond Berg Eriksen i Morgenbladet 1.07.11, digger jeg denne boka & jeg er selvsagt ikke den eneste: I LMD Norden samme måned kan vi lese en anmeldelse jeg slutter meg til. Tar det lang tid å lese disse anmeldelsene? Boka er på 521 sider, det tar tid å lese den også, så det går opp i opp.Men er det da noe mer å si? Ja, for bare én av anmeldelsene er skrevet etter 22.7.11 & det er Riopelles, som ikke nevner denne datoen begivenheten med ett ord. "Godt jobba", ettersom romanen lykkes så godt med sitt forsett: å si noe vesentlig om rasistiske konspirasjonsteoriers genealogi, at den til de grader bidrar til å forklare forbrytelsen katastrofen tragedien som utspant seg her i Norge i fjor. Bare hvordan "helten" hovedpersonen kler seg opp foran et attentatforsøk ved romanens avslutning er Anders Behring Breivk opp av dage. Les f.eks. s 71 om jødenes hemmelige planer om å skaffe seg verdensherredømme: "...ved hjelp av ...bedrag...ville få alle regjeringer til å innvilge dem sivilt statsborgerskap, som de allerede var i ferd med å få i mange land, slik at de, når de så hadde fått de samme borgerrettigheter, ville kjøpe opp hus & eiendommer...(for til slutt) å gjøre seg til herre over verden på under ett århundre..." Noen som ikke kjenner igjen de islamofobes giftige retorikk? ... & før jeg får somla meg til å poste denne bloggen, forteller VG meg at Breivik, i likhet med romanens hovedperson, har livnært seg ved å forfalske dokumenter.
Viktig å merke seg: mange anmeldelser beskriver hovedpersonen, som vi får oppleve fra innsiden & dermed blir nødt til å leve oss inn i, som syk. Vel: han ekk'e såå syk, ikke verre enn at han klarer å dagbokskrive seg ut av den midlertidige "shizofrenien" han nettopp har påført seg selv & når vi mot slutten får oppleve hva som utløser denne, så framstår den som en akutt rasjonell reaksjon. I det hele tatt: gjennom det mesterlige grepet Eco foretar ved å tvinge oss til å se mesteparten med svindlerens /etteretningsagentens /morderens /antisemittens øyne, oppdager vi hvor lett vi selv kunne blitt som ham, bare forholdene ble "lagt til rette" for det.
Altså: denne boka er en nøkkelroman, et must. & for rimelig historie- & samtidsorienterte lesere: en sann svir. Ikke alt er like vellykket. Enkelte passasjer må en tvinge seg gjennom. & på ett område, når det gjelder hovedpersonens alter egos omgang med førstnevntes oppdragsgivere, mener jeg for mitt vedkommende at logikken svikter hos Eco. Men so what? Heller et overflødighetshorn av en vesentlig roman med "skjønnhetsfeil" enn noe dill hvor det ikke er mulig "å sette fingeren" på noe.
