Tirsdag 3.august 2010 kunne Adresseavisen melde at Cappelen Damm hadde latt Jens Røsåsen oversette Joe Sacco's "Footnotes in Gaza", ISBN 9780224071093 (Jonathan Cape, Random House Group, London) til norsk: "Fotnoter i Gaza".
Heder & ære til Cappelen Damm for dette! Selv kjøpte jeg den engelske originalversjonen etter å ha lest Øyvind Vågnes' omtale av den i Morgenbladet 27.november 2010. Jeg lar ham fortelle hva dette handler om:
"Dette er forteljinga om fotnotane til ei sideforteljing til ein gløymt krig, skriv Joe Sacco på ei av dei første sidene av si nye teikneseriebok Footnotes in Gaza. Krigen han refererer til er Suez-krigen i 1956. Sideforteljinga dreier seg om åtaka og motåtaka i grenseområda der palestinsk gerilja kjempa mot israelske styrkar. Og fotnotane? Dei fell til botnen av historias sider, og har nok med å klamre seg fast der, for ikkje å falle av arket, skriv Sacco.
Fortida i nåtida. Han refererer til tapet av sivile liv i massakrane som fann stad på Gaza-stripen, i Khan Younis og Rafah, under dei første dagane av Israels okkupasjon den hausten. I løpet av knapt fire hundre sider vert desse brutale hendingane nitid sirkla inn, mot eit bakteppe som både tek lesaren tilbake til 1948, då massar av fordrivne palestinarar vart tvungne til å busetje seg i Gaza, og til vår eiga tids misere. Fleire stader i Footnotes in Gaza vert Sacco spurd om kvifor han vil lage ei bok om noko som skjedde i 1956, med alt som går føre seg i dagens Gaza. Eit vesentleg særpreg ved denne boka er imidlertid at ho handlar om fortida slik ho eksisterer i – og uavlateleg formar – nåtida, slik at desse må sjåast som uatskillelege."
Hva mener så Vågnes om boka? Bl.a. dette: "Ei bragd. ... Arbeidet bak er nærast ufatteleg i si utstrekning. I botnen ligg eit stort antal intervju med enkeltmenneske, som alle blir portretterte med ansikt, og dei som ønskjer det, med namn. Å samle dette komplekse materialet i ei narrativ framstilling er krevjande i seg sjølv, men å teikne det i bokform verkar uoverstigeleg, noko som gjer Footnotes in Gaza til ei stor bragd." & hvorfor er tegneserieformen spesielt egenet til å fortelle Saccos historie? Vågnes forklarer: "Kva kan teikningar bidra med her, som ikkje fotografisk dokumentasjon er betre eigna til? Eit svar finst i Saccos møte med Faris Barbakh, som var fjorten år då massakren i Khan Younis fann stad. Trass i portforbodet vart han sendt for å hente vatn, og Sacco og Abed følgjer han på ein spasertur der han peikar og viser korleis han kom over dei meir enn hundre av lika, framleis varme, strødde langs ein mur. I ruter som står til kvarandre ser vi den unge Faris’ traumatiske oppleving utspele seg, og den gamle Faris som står og minnest det som hende. For han gjentek dette seg kvar gong han spaserer gjennom kvartalet."
Her er ikke mye å legge til for Gamle Gaupe! Bare en rask skisse av kompleksiteten i Saccos arbeid:
1) En eminent tegneseriefortelling, både tegneteknisk (lar tegningene fortelle) & "rent fortellermessig", f.eks. vekslingen mellom fortellererns "nåtid" før han vender tilbake til gjenfortellingen av vitnenes historier.
2) Journalistisk fremfragende & i tilknytning til dette:
3) Historiefaglig holdbart! Han studerer skriftlig kildemateriale, snakker med mange vitner, for deretter å visualisere beretningene deres. & han snakker også med "den andre siden", f.eks. en israelsk offiser som var nært knyttet til hendelsene. Så -"subjektivt"? Jada. Men samtidig etterprøvbart! En faghistoriker jeg snakka med & som anbefalte meg boka jeg allerede hadde kjøpt, var blank i aua!
Trengs en advarsel mot boka? Ja: dette er en type tegneseriebok du ikke klarer å legge fra deg når du begynner på den. Setter du i gang om kvelden, har du f.eks. en søvnløs natt foran deg + en del av dagen derpå!
& så: en fotnote i denne boka: i "nåtid" opplever Saccos hvordan israelerne bulldoser palestinske hjem i Rafah. Ei amerikansk jente blir i den forbindelse bulldosa i hjel av israelerne, noe som naturlig nok utløser rå sorg blant amerikanerne & andre "hvite" i området som kjenner henne. Sacco ironiserer litt over denne spesielt sterke reaksjonen over en drept ikke-palestiner. Men i dag - når jeg forteller dere lesere at hun het Rachel Corrie? Nettopp: navnet på den irske solidaritetsbåten med varer til Gazastripen i sommer, for å bidra til å bryte Israels umenneskelige blokade av Gazastripen & som fulgte rett i kjøvannet av båten hvor tyrkiske aktivister blei myrda! Fotnoten i Saccos bok er blitt det vesentlige hovedoppslaget denne sommeren! Det aner meg at Sacco vil være den første til å applaudere denne "historiens ironiske kommentar"til verket hans, som er alt annet enn akkurat det!
Vel: nok skryt? På tide å la BBC levere en drøfting av boka, men før dèt en repetisjon: Cappelen Damm fortjener så mange kjøpere av den norske oversettelsen som mulig. Men: dersom formatet er som på deres forøvrig - igjen prisverdige - utgivelse av Nick Abadzis rørende fortelling om Laika, kjøteren som blei ofra i romkappløpet mellom Sovjetunionen & USA på slutten av 1950-tallet: 16 ganger 22 cm, så blei dette i minste laget for Gamle Gaupes skrantende øyne, han sleit med å lese tekstinga. Derimot er den engelske originalutgaven til Fotnoter i Gaza i formatet 20 ganger 28 cm, altså bedre for "synshemma". Et forbehold: jeg aner ikke hvilket format det norske forlaget har gitt ut boka i, ta med tommestokken til nærmeste bokhandel & finn det ut! Uansett ei bok for ei søvnløs natt & nå: "verdens mest saklige TV-kanal"s på-den-ene-&-den-andre-siden-drøfting:
