Av & til slumper jeg til å kikke gjennom Klassekampens bokmagasin på direkten, uten å vente til seinere. Som lørdag 18.april i år. På side 7: «Fiksjonens gave», en overstrømmende omtale av Kirsten Thorups siste roman «Indtil vanvid, indtil døden». Peter Nielsen, litteraturredaktør i Information, utbryter: «...den største litterære begivenheten i denne koronatiden...»
Den handler om Harriet, som etter at hennes mann jagerflyverens død på østfronten søker trøst hos sin landsmanninne Gudrun (ikke Gertrud, som Nielsen i farta skriver) & hennes mann Klaus, også jagerflyger & høyt oppe i nazihierarkiet i München. Altså en innsideroman fra nazitidens Tyskland. Trigger meg: for noen år siden leste jeg «Habe ich denn allein gejubelt?» («Var jeg den eneste som heia på Hitler?» av Elisabeth Sternheim Peters, som var troende Jungmädel, altså organisert nazist, helt til krigsslutt, så solid at hun ønsket de amerikanske soldatene velkommen med en heilhilsen. Seinere i livet forelsker hun seg i & gifter seg med en israeler: det er store sprang i livet hennes & et bevis på hvordan ett & samme menneske kan utvikle / forandre seg.
Jeg kjøper romanen av en dansk bokhandel via nettet & etter å ha gjort meg ferdig med med Sara Omars «Skyggedanseren» & Henri Bergsons «De to kilder til moral og religion», skrubber jeg den på under én måned: Nielsen har rett! Dette er storveies! Har ikke lest en så god roman siden «Ufrivillige drømmeres forening» av José Eduardo Agualusa! Dermed er boka allerede anbefalt på det varmeste: det er bare handle inn via nettet fra en eller annen dansk bokhandel! &: trengs ikke oversettelse. Et komplett forståelig skandinavisk. Husk bare at «etterår» betyr «høst» & «genvei» «snarvei».
Men selvsagt er den også en reminder om hva vi får hvis vi ikke er årvåkne overfor et hvert tilløp i retning et totalitært / fascistisk / nazistisk samfunn, som Astrid Fosvold påpeker i sin anmeldelse av romanen i Vårt Land fredag 26.juni. Vil du vite hva et nazistisk samfunn går ut på? Begynn med denne boka! I referansene bakerst, finner jeg f.eks. til min glede flere bøker av Götz Aly, som jeg selv har lest & drøftet i «EUROPA MOT JØDENE» på verdidebatt.no. I tillegg er den skremmende aktuell på problematikken sorteringssamfunnet, noe som har vært aktuelt i Danmark i mange år & nå også i Norge etter et stortingsvedtak denne våren.
Men: når Fosvold skriver at hovedpersonen er «blottet for selvinnsikt», bommer hun. Harriet drøfter tvert i mot sine indre konflikter fortløpende. I en samtale med Nielsen bekriver hun hovedpersonen som «et interessant og sammensatt menneske» som ikke kan avskrives som et nek, selv om hun har havna på den gale siden under krigen. Dette er grunn for en hver antinazist til å lese boka (Sternheim Peters finnes dags dato ikke i skandinavisk oversettelse): bak masken til din mostander kan du kanskje finne et mangfoldig menneske, som en dag vil kunne snu så mye som 180 grader en eller annen gang i livet. Uansett hvordan vi konfronterer rasisme & nazisme i dagens aktuelle virkelighet, gjør vi klokt i ikke å glemme akkurat dette.
