Hmm... dette ser litt 3-dimensjonalt ut, gjør det ikke? Men det er garantert 2-dimensjonalt i virkeligheten: det er spillet mellom linjer & gråtoner som får "flagget" til å stikke seg ut fra veggen. Lønmo har altså rett i denne påpekningen & undertegnede er "solgt". Fordi: I tillegg til å være arbeidsløs faglært filosof, er jeg også uføretrygdet faglært bygningsmaler. På yrkesskolen hadde jeg dermed fargelære, inklusive hvordan sette sammen farger &: hvordan "brekke" (blande) dem. På svenneprøven fikk jeg f.eks. utdelt en farge: "brekk den til med utdelt maling & brekkfarger!" Når jeg var på høyden kunne jeg avfotografere en farge på en bygge- (ombygnings-)plass i hodet mitt, dra på malerverkstedet en halv time unna, brekke fargen & komme tilbake med en som matchet 100 %. Så når jeg ser hvordan Formo lar fargene gradvis skifte karakter med varierende innblanding av grått, går det rett i fletta (hestehalen) på meg!Som nettopp skrevet: en del av fargelærepensum var hvilke farger som passer sammen & se her hvordan nyanser av gammelrosa matches, fargefryd for et trenet øye:
Lønmo får dermed rett enda en gang: nyansering med grått er tilstrekkelig for at fargene gradvis skifter karakter, men jeg legger til for egen regning: uten at de mister sin identitet.La oss runde av med enda et eksempel på hvordan Formo oppnår 3-dimensjonal virkning med hjelp av gråtoner & geometri. Først et bilde i sin helhet:
& deretter en detalj:
Godt tenkt & utført! ... & dermed er det på tide å nyansere denne parafrasen over Lønmos anmeldelse: Alt er selvsagt ikke "like bra" i aua til Gamle Gaupe: bildene som befinner seg i glass & ramme befinner seg samtidig uttafor mitt synsfelt ... men: det som møter deg uten glass i mellom er bare extremt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar