Langs elven - & over

 

Torsdag formiddag 18.08.16 på Trøndelag senter for samtidskunst, TSSK: åpning av Vegard Moens «Langs elven». «Fotografert søppel samlet opp og sortert av mennesker som lever i ekstrem fattigdom.» Lang lukningstid så mennskene forsvinner & bare søppelet blir igjen, på store glansede flater. Fine bilder & i noen timer lar jeg meg forføre. Noterer om ett av bildene: «Grovkornet papp & papir – så stofflig ag jeg kjenner det & en pappbit med blått trykk: «Color Television».» Om et annet av dem: «Mindre papirbiter, mer kaos – India, utfra bokstavene på avisene...fargerik med røde grønne gule innslag & ironi: en tømt pakke med Glukon-D «Instant energy ...your life!»» På et tredje oppdager jeg et lignende sitat: «DRY ALMA good 4 hair eyes heart stamina».

På en café over en kake & kaffe, så varmt at jeg kan sitte ute, konkluderer jeg: «Altså en «må ses!» før jeg begynner å reflektere: «Men kanskje kunne det siste bildet – punch line! - vært utelatt & den ledsagende teksten til Kjetil Røed, som forklarer dette bildet, bør man iallefall la være å lese før man har tatt resten av utstillingen inn over seg.» Dette bildet viser en forkommen, kanskje krepert, person under / foran en bro. & dermed «får du deg en knyttneve i magen ... (&) med et oppdager man at det er den tredje verden og de virkelig fattige strøkene av verden Moen eksponerer – steder hvor nettopp sortering av papir, eller annet søppel, faktisk kan være en levevei.» Dermed kommer jeg i stuss: for det første omtaler Røed utstillingen «Vår slum» fra 2006, altså noe Moen viste for 10 år siden, som må være den samme, bare med en annen tittel.

For det andre: spesielt resirkulering av papir – i tillegg til glass & metall – er også en levevei i Norge! Det er derfor vi miljøbevisste kildesorterer hver bidige dag! Dette er altså ikke spesifikt for den 3.verden: bildene kunne vært tatt fra et norskt paprisorteringsanlegg – bortsett fra det siste, som strengt tatt ikke har noe med de foregående å gjøre, ettersom vi ikke kan være sikre på at det er en papirsorterer som ligger der. Står vi tilbake med: «Kastesystemet i India er forkastelig!» & det er jeg jo enig i – men denne setningen kunne Moen uttalt på twitterkontoen sin, om han har noen, istedenfor å servere en pent dandert & krydret sosialpornografisk suppe, som også glei ned halsen på undertegnede, før han noen dager seinere ... utstillingen står fram til 11.09 & for dem som ønsker seg noen timers medfølende opplevelse av / innlevelse i det omtalte: vel bekomme!

Torsdag formiddag 18.08.16 på Trøndelag senter for samtidskunst, TSSK: åpning av Vegard Moens «Langs elven». «Fotografert søppel samlet opp og sortert av mennesker som lever i ekstrem fattigdom.» Lang lukningstid så mennskene forsvinner & bare søppelet blir igjen, på store glansede flater. Fine bilder & i noen timer lar jeg meg forføre. Noterer om ett av bildene: «Grovkornet papp & papir – så stofflig ag jeg kjenner det & en pappbit med blått trykk: «Color Television».» Om et annet av dem: «Mindre papirbiter, mer kaos – India, utfra bokstavene på avisene...fargerik med røde grønne gule innslag & ironi: en tømt pakke med Glukon-D «Instant energy ...your life!»» På et tredje oppdager jeg et lignende sitat: «DRY ALMA good 4 hair eyes heart stamina».

På en café over en kake & kaffe, så varmt at jeg kan sitte ute, konkluderer jeg: «Altså en «må ses!» før jeg begynner å reflektere: «Men kanskje kunne det siste bildet – punch line! - vært utelatt & den ledsagende teksten til Kjetil Røed, som forklarer dette bildet, bør man iallefall la være å lese før man har tatt resten av utstillingen inn over seg.» Dette bildet viser en forkommen, kanskje krepert, person under / foran en bro. & dermed «får du deg en knyttneve i magen ... (&) med et oppdager man at det er den tredje verden og de virkelig fattige strøkene av verden Moen eksponerer – steder hvor nettopp sortering av papir, eller annet søppel, faktisk kan være en levevei.» Dermed kommer jeg i stuss: for det første omtaler Røed utstillingen «Vår slum» fra 2006, altså noe Moen viste for 10 år siden, som må være den samme, bare med en annen tittel.

For det andre: spesielt resirkulering av papir – i tillegg til glass & metall – er også en levevei i Norge! Det er derfor vi miljøbevisste kildesorterer hver bidige dag! Dette er altså ikke spesifikt for den 3.verden: bildene kunne vært tatt fra et norskt paprisorteringsanlegg – bortsett fra det siste, som strengt tatt ikke har noe med de foregående å gjøre, ettersom vi ikke kan være sikre på at det er en papirsorterer som ligger der. Står vi tilbake med: «Kastesystemet i India er forkastelig!» & det er jeg jo enig i – men denne setningen kunne Moen uttalt på twitterkontoen sin, om han har noen, istedenfor å servere en pent dandert & krydret sosialpornografisk suppe, som også glei ned halsen på undertegnede, før han noen dager seinere ... utstillingen står fram til 11.09 & for dem som ønsker seg noen timers medfølende opplevelse av / innlevelse i det omtalte: vel bekomme!

Torsdag formiddag 18.08.16 på Trøndelag senter for samtidskunst, TSSK: åpning av Vegard Moens «Langs elven». «Fotografert søppel samlet opp og sortert av mennesker som lever i ekstrem fattigdom.» Lang lukningstid så mennskene forsvinner & bare søppelet blir igjen, på store glansede flater. Fine bilder & i noen timer lar jeg meg forføre. Noterer om ett av bildene: «Grovkornet papp & papir – så stofflig ag jeg kjenner det & en pappbit med blått trykk: «Color Television».» Om et annet av dem: «Mindre papirbiter, mer kaos – India, utfra bokstavene på avisene...fargerik med røde grønne gule innslag & ironi: en tømt pakke med Glukon-D «Instant energy ...your life!»» På et tredje oppdager jeg et lignende sitat: «DRY ALMA good 4 hair eyes heart stamina».

På en café over en kake & kaffe, så varmt at jeg kan sitte ute, konkluderer jeg: «Altså en «må ses!» før jeg begynner å reflektere: «Men kanskje kunne det siste bildet – punch line! - vært utelatt & den ledsagende teksten til Kjetil Røed, som forklarer dette bildet, bør man iallefall la være å lese før man har tatt resten av utstillingen inn over seg.» Dette bildet viser en forkommen, kanskje krepert, person under / foran en bro. & dermed «får du deg en knyttneve i magen ... (&) med et oppdager man at det er den tredje verden og de virkelig fattige strøkene av verden Moen eksponerer – steder hvor nettopp sortering av papir, eller annet søppel, faktisk kan være en levevei.» Dermed kommer jeg i stuss: for det første omtaler Røed utstillingen «Vår slum» fra 2006, altså noe Moen viste for 10 år siden, som må være den samme, bare med en annen tittel.

For det andre: spesielt resirkulering av papir – i tillegg til glass & metall – er også en levevei i Norge! Det er derfor vi miljøbevisste kildesorterer hver bidige dag! Dette er altså ikke spesifikt for den 3.verden: bildene kunne vært tatt fra et norskt paprisorteringsanlegg – bortsett fra det siste, som strengt tatt ikke har noe med de foregående å gjøre, ettersom vi ikke kan være sikre på at det er en papirsorterer som ligger der. Står vi tilbake med: «Kastesystemet i India er forkastelig!» & det er jeg jo enig i – men denne setningen kunne Moen uttalt på twitterkontoen sin, om han har noen, istedenfor å servere en pent dandert & krydret sosialpornografisk suppe, som også glei ned halsen på undertegnede, før han noen dager seinere ... utstillingen står fram til 11.09 & for dem som ønsker seg noen timers medfølende opplevelse av / innlevelse i det omtalte: vel bekomme!

Misforståelser på vei mot forståelse?

Trøndelag Senter for Samtidskunst i Fjordgata i Trondheim, tirsdag-fredag 10-16 & lørdag-søndag 12-16 viser fram til 30.1.11 Misforstå av Sissel M. Berg. Se- & hørverdig med lyd-maleri-installasjoner:& malerier:
Tydelig inspirert av hennes opphold i et afrikansk land uten at hun overdriver hvor mye hun eventuelt forstår av det. Dermed blir det ikke patetisk & kan anbefales som avveksling fra gråkalde Tr.heim på gata uttafor.

...hvis historien som fortelles er viktig...

Fram til 21.11.10 har Trondheim Kunstmuseum som ligger i Bispegata mellom Nidarosdomen & Café 9 muser & åpent hver dag mellom 10 & 17, en retrospektiv utstilling med arbeidene til Per Kleiva. Han slo igjennom i 1971 med anti-Vietnamkrig-bilder på Høvikodden & på det tidspunktet var det vanskelig å skille kunstnerisk kvalitet fra politisk innhold. Kleiva har siden holdt fast på det innholdsmessige. I et intervju med Adresseavisens Kai Kristiansen 4.9.10 understreker han: "Bildet er bare et objekt - det er historien som fortelles som er viktig for meg." Samtidig understreker utstillingen selv følgende: den rent kunstneriske kvaliteten har vært der hele tiden & er der fortsatt.

Er dette den eneste måten å male/lage bilder på? Gamle Gaupe mener tydeligvis ikke dét, ettersom han denne sommeren har anbefalt 2 utstillinger med abstrakt kunst, f&f Per Formos utstilling på Kunstforeningen (Kunst/Om fargenes forbindelse med grått) hvor spillet mellom former & farger var mer enn nok for ham til å "gå bananas". "Veiene til Rom" - utviklingen av et holdbart kunstnerskap - er dermed flere. Begge balanserer på en felles knivsegg: fordi strategien er spissformulert, står & faller det hele på kvaliteten i det som produseres. Kriteriene for kvalitet? Iallefall håndverksmessig skikkelighet & en lesbar seriøsitet: det ligger et uuttalt "jeg må bare få gjort dette, uansett f...!" i bånn av begges bilder, en grunnholdning som er så sterk at den trenger opp til overflaten.

På tide å la leseren få vurdere holdbarheten av denne drøftingen. Gamle Gaupe knipset vilt & heftig under åpningen & ser ingen grunn til å holde igjen på denne bloggen: dere som bor for langt unna Trondheim får dermed med dere noe & dere som har Kunstmuseet innen rimelig reiseavstand vil garantert reagere med "Disse bildene må jeg bare se "live"!" istedenfor "Ja ja, nå har jeg sett dem, så nå slipper jeg å gå dit selv!" Om dere reagerer på det kronologiske kaoset, så er dette en bevisst strategi fra museets side, som understreker hvor bra Kleiva har vært hele veien.


Eit egg for Jan Erik Vold (2004)


Softly as in a morning sunrise (1965)


Kniv i vatn (1971)


Makulert (1980)


At hendene er våre eigne (1980)



Eg skulle så gjerne vore under huda di (1984)



Vinterbilete (1992)



Svart sol (2006)

Mer billedsommer i Trondhjem

Mer severdig i Trondhjem denne sommeren & som så ofte: på Galleri Ismene, Ilevolden 24/26, mandag-fredag: 9-17, lørdag: 9-14, søndag: 12-15. 2 hovedutstillinger, den første i sideannekset ut juli: Roar Wold. 1.etg har han for seg selv, 2.etg deler han med flere andre, hvor han dessuten ikke lenger er abstrakt, noe alle bildene i 1.etg er, f.eks. "Sand og stjerner":
Legg merke til hvordan fargene står til tittelen & den subtile sammensetningen mellom dem, i den grad at bildene er vanskelige å gjengi fotografisk. Mange av dem har dessuten enda større detaljrikdom enn dette, hvilket betyr: her kan man tusle rundt & meditere så lenge man vil (velg i motsetning til undertegnede en regnværsdag).

Hovedutstillingen står TAL R for, ut august. Her ett av bildene fra serien Edelweiss:
Flere tilsvarende! Såpasse syn får man unne seg om sommeren!

Om fargenes forbindelse med grått

Kultur-Adressa lørdag 3.7.10: anmelder Solveig Lønmo lar seg begeistre av Per Formos "Kromatiske variasjoner" i lokalene til Trondheim Kunstforening (Bispegata 9a (kafé 9-muser, men 2.etg opp trappa), tirsdag-søndag 12-16, obs: siste dag 25.7): "Må ses!" Påfølgende tirsdag følger jeg ordre & tusler oppom, hvor følgende "belgiske flagg" møter meg:
Hmm... dette ser litt 3-dimensjonalt ut, gjør det ikke? Men det er garantert 2-dimensjonalt i virkeligheten: det er spillet mellom linjer & gråtoner som får "flagget" til å stikke seg ut fra veggen. Lønmo har altså rett i denne påpekningen & undertegnede er "solgt". Fordi: I tillegg til å være arbeidsløs faglært filosof, er jeg også uføretrygdet faglært bygningsmaler. På yrkesskolen hadde jeg dermed fargelære, inklusive hvordan sette sammen farger &: hvordan "brekke" (blande) dem. På svenneprøven fikk jeg f.eks. utdelt en farge: "brekk den til med utdelt maling & brekkfarger!" Når jeg var på høyden kunne jeg avfotografere en farge på en bygge- (ombygnings-)plass i hodet mitt, dra på malerverkstedet en halv time unna, brekke fargen & komme tilbake med en som matchet 100 %. Så når jeg ser hvordan Formo lar fargene gradvis skifte karakter med varierende innblanding av grått, går det rett i fletta (hestehalen) på meg!

Som nettopp skrevet: en del av fargelærepensum var hvilke farger som passer sammen & se her hvordan nyanser av gammelrosa matches, fargefryd for et trenet øye:
Lønmo får dermed rett enda en gang: nyansering med grått er tilstrekkelig for at fargene gradvis skifter karakter, men jeg legger til for egen regning: uten at de mister sin identitet.

La oss runde av med enda et eksempel på hvordan Formo oppnår 3-dimensjonal virkning med hjelp av gråtoner & geometri. Først et bilde i sin helhet:& deretter en detalj:
Godt tenkt & utført! ... & dermed er det på tide å nyansere denne parafrasen over Lønmos anmeldelse: Alt er selvsagt ikke "like bra" i aua til Gamle Gaupe: bildene som befinner seg i glass & ramme befinner seg samtidig uttafor mitt synsfelt ... men: det som møter deg uten glass i mellom er bare extremt!

Dårlig kunst? Aktuell kunst!

Med Israels drap på solidaritetskonvoi-aktivistene i meget friskt minne (natt til i går, når dette skrives) kom jeg til å tenke på Håkon Gullvågs utstilling Hellig jord som ble åpnet på Trondheim Kunstmuseum 29.mars i fjor. De handlet om Israels massakre på Gazastripen like i forveien med ca 1400 myrda palestinere (mitt alter ego Kes kommenterte det i flere omganger på tavla på BrukBar). Se på disse bildene: de handler jo også om hva som skjedde når kommandosoldatene borda båtene & skjøt for fote, fordi de for enhver pris ville hindre nødhjelpsforsyningene til den utsulta befolkningen i å komme fram:

På det første bildet ser vi en av båtene, fullasta med nødhjelp & aktivister! På det andre ser vi soldatene fire seg ned, før de i det tredje fyrer løs på aktistene!

Hvordan kan dette ha seg? På den måten at god kunst beholder sin aktualitet, fordi den klarer å gripe essensen i hva den beskriver: i dette tilfellet massakrene på & blokaden av palestinerne på Gaza med de samme militære midlene.

God kunst? Alle er ikke enig: tirsdag 27.10.09 går Stig Andresen til frontalangrep på Gullvåg i Aftenposten (sitert i kultur-Adressa dagen etter): "...Gullvåg er en mester i å skape utvendige rammer som er spektakulære og gir skinn av dypere mening ... Utstillingen "Hellig Jord" skulle være et håndslag til palestinerne, men vitner om en pyntet empati drevet av en fargeglad sentimentalitet. Håkon Gullvåg er ifølge Anersen en maler som har erstattet talent med sosiale ambisjoner." Selveste Håkon Bleken, en annen kjent Trondheimskunstner (med sitt eget mausoleum på Graamølna), "...er helt enig i kronikken ... for meg har Gullvågs utvikling vært katastrofal ... Han mener at en så dreven kunstner som Gullvåg selv sikkert har sett sin egen utvikling - og dermed begjærlig grepet til konflikten i Midtøsten for å finne nytt innhold. - Men bildene i "Hellig Jord" er jo det verste han har gjort, sier Bleken."

"Folk flest" i Troncheim var ikke helt enige: det var så stappfult på åpningen at en av de frammøtte besvimte & seinere hen ble utstillingen en av museets best besøkte (jeg uttrykker meg omtrentlig her: kanskje det høyeste besøkstallet overhodet, men langtidshukommelsen min ekk'e 100 % sikkker). Men almuen er sikkert ikke godt nok utdannet. Løsningen er enkel: man krever attest for minimum kunsthistorie grunnfag eller tilsvarende for å få lov til å slippe innenfor kunstmuseets erværdige dører - eller en likningsattest for formue over 1 million kr, det vil også gjøre susen.

Filosofi hovedfag, som Gamle Gaupe er utrustet med, holder tydeligvis ikke, ettersom jeg mener Gullvågs Palestinabilder nå & en gang for alle har kjørt den smålige surmaga ondsinnede kritikken i dass - ooops: for en språgbruk i en blogg som handler om kunst, på tide å avslutte , før verre gloser dukker opp...

Siste sjanse 6.juni

Av & til trenger Gamle Gaupe hjelp av Adressa, som i dette tilfellet: hadde jeg ikke lest Solveig Lønmos omtale av Reality Check på Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK) Fjordgata 11, hadde jeg mista'n! Utstillingsperiode bare fram tom. søndag 6.juni, lørdag & søndag 12-16, tirsdag-fredag 10-16, var ikke mye tid igjen... I Kultur-Adressa lørdag 22.05.10 skriver Lønmo om en "Utstilling med festivalomfang", altså umulig å komme skikkelig gjennom på ett besøk.
Fredag 28.05.10 får jeg endelig somla meg avgårde, ifølge med mitt alter ego BlackCraw, som like godt legger fra seg skinnjakka hatten & skulderveska på installasjon 4: Lådan av Mari Lagerquist, Nina Lassila, Lina Persson, se bildet over. Deretter følger jeg Lønmos anvisning: "Lise Bjørne Linnert står for det mest engasjerende prosjektet, både praktisk & følelsesmessig. "Denoncida-Unknown-Ukjent" handler om overgrep og vold mot kvinner i den meksikanske byen Juarez..." Jeg setter meg ned ved PC'n for å se videoen (se bildet nedenfor med notatboka mi til venstre)...
...& der blir jeg sittende i over 1 & en halv time! & videoen er ennå ikke ferdig, men jeg tenker: "Jeg må prøve å få med meg resten av utstillingen!" reiser meg opp raver rundt i lokalet uten å klare å ta til meg noe som helst: "Interessante greier, men resepsjonsevnen min er gått komplett fløyten, jeg er mørbanka!" Vender tilbake til videoen som er i ferd med å avsluttes: slektningene til over 550 voldtatte lemslesta myrda jenter fra 1993 fram til i dag blir stadig sintere & mer velartikulerte & organiserte & krever reell etterforskning av hæslighetene & det er det eneste lyspunktet i noe som satte meg komplett ut! Dette er en anbefaling! Se de resterende mulighetene for å bli utsatt for dette ovenfor! Men: akkurat denne greia bør da kunne få "et fortsatt liv" i et annet lokale i byen? & videoen bør da kunne kjøres på egne visninger, på én eller annen TV-kanal, på Trondheim Kinematografer...???

Fredagen ekk'e over & på kvelden tusler jeg bort til Babel visningsrom for kunst i Mellomveien 4 for å få med meg åpningen av Marte Kiesslings "Parts and Pixels", hvor det severdige er en animasjon bestående av 8112 tegninger akkompagnert av egenkomponert ok Glass-aktig musikk:

Pinlig blir det imidlertid når hun begynner å leike seg polemisk med sitater av Joseph Beuys, spesifikt hans anarkistiske utsagn om at alle egentlig er kunstnere, ikke bare de institusjonsutdanna. Han lot ord bli handling, tok inn 500 "fra gata" & fikk sparken på kunstakademiet hvor han var professor. Støtten fra bl.a. Tysklands fremste forfatter Heinrich Böll ga ham ikke tilbake jobben, men lot ham iallfall beholde atelieret, hvor han kunne jobbe videre med egne ting. Her er de tyske & engelske Wikipediartiklene om ham, den tyske er bra på ovennevnte tildragelse, den engelske er ok på den kunstnereriske delen:
http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Beuys
http://de.wikipedia.org/wiki/Joseph_Beuys
Men tilbake til Kiesslings sampling av dette sitatet:
Dette er bare latterlig & jeg spør henne: "Are you happy?" "Yes I am!" "But your'e still an artist!" "Yes, that's my profession!" ... en profesjon hun altså vil ha for seg selv uten at bermen eller avskilta husmødre +45 med kunstskoler skal komme å blande seg opp i! Far away from Beuys, så langt som det går an å komme ... men animasjonen er altså ok & Babels åpningstider er: onsdag 11-15, torsdag & fredag 11-18, lørdag & søndag 12-16. ...samtidig som jeg, med mitt alter ego BlackCraws skvatrende bifall, har antydet hva leseren av disse linjene bør prioritere, hvis han eller hun må velge. Når Kiessling slår om seg med et sitat som "L'art est inutile..." får hun stille seg bak i køen i forhold til kunst som er vesentlig.

A letter to the organizers of "On Use Value of Art"

rena.raedle@gmail.com
post@isak.no
babel@online.no

Hello again to you both, Rena Rädle & Vladan Jeremic!
Attaining the opening of your exhibition "On Use Value of Art" and the discussion about the theme the day after was truly inspiring. To see what it's about, this link: http://www.babelkunst.no/ that will last to the 25th of this month, then the website will tell some other story! I'll also present you at once: http://www.modukit.com/raedle-jeremic/ it will be more lasting albeit not precisely to this topic...

So no way to evade some words about it: you have collaborated with many good people around Europe to tell stories about Roma ("sigøyner"!) youth in close partnership with & respect for them, not misusing them for your own artistic cv's!
You're stressing: "This project is as much for them as about them! Therefore we had to tread carefully! And it's also about youth in general!"

Then you & your friends tell stories about the Roma youngster's dreams (one of them will become a doctor, see the first picture) & the realities they're living in, f.i. harrassed & deported when the authorities finds it suitable, from the Gazela Bridge in Belgrade & other places.

In the discussion you stressed what you mean with "use value": "It's the opposite of exchange value! The art is to be used by the people we are making it together with, not to further ourselves in the art market!" & reading the little catalog that's accompanying the exhibition, I realise that this is what your'e doing! So here I come to my point: The place where your exhibition is showed, "Babel" in Mellomveien in Trondheim, is a fine place, but with limitations in time for it to be shown & in this context more important: for what kind of public: the art avantgarde, the art connossierurs, to whom I belong.

But this contradicts a little bit the meaning of the exhibition: shouldn't it be showed more out in the town, for a broader audience? & spesifically for the youth in Trondheim? So then I have a suggestion: you see the other e-mail-adress, thats to Isak, the youth culture center in this town: http://www.isak.no/ Why not show it there afterwards, when you're still in the town for a month more? There you can communicate directly with the youth about this topic!

As you see, I also mail this letter to the good folks at Babel, no reason to go behind their back! I dream of a cooperation between you all to solve this, although the time is short! & anyway, for they who read this before it's to late the coming Sunday 25th: see the opening times at the website of Babel & pay the exhibition your attention, which is what it deserves!

Collecttive Matters/Samisk kulturfestival

Begynner denne bloggen med et foto fra åpningen av "Collective Matters"/Samisk kulturfestival, som vises på Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) i Fjordgata i Trondheim. Samiske kunstnere side om side med andre, men merk: det viktigste foregår i kjelleren, videoen "Retten til land & vann!", en rett samene aldeles ikke har vunnet, trass i Finnmarksloven, som enkelt sagt dekker Finnmarksplatået. Fortsatt mangler en tilsvarende lov for sjøsamene, dem som lever av fiske ved hjelp av relativt små båter, & for det sørsamiske området, hvor dem fortsatt blir trakkassert med rettssaker hvor man bl.a. prøver å nekte dem bruken av fiskevann, hvor man setter opp gjerder i fjellet mellom Selbu & Tydal for å hindre framkommeligheten for reinen...

Kommer til å maile denne bloggen til TSSK, for: i tillegg til solid skilting ned til kjelleren, bør vel videoen textes til engelsk?

Utstillingen står fram til 5.mai & anbefales!